Så var dagen her da jeg skulle opp på Hamar sykehus på konsultasjon for å høre om jeg fikk en ny runde med fett-transplantasjon siden mye av fettet jeg transplanterte fra magen til brystet i juni 2019 allerede er borte.
Det er vanlig å ha 2-5 fett-transplantasjoner før det blir et varig og godt resultet. Og av det jeg har hørt og lest i BRCA-gruppa vår,- har man først fått ja til en, så får man og påfyll flere ganger alt etter behov.
Jeg var mer enn 90% sikker på at jeg kom til å få avslag. Men hadde jo et visst håp alikevel da.
Selv om han som kirurg er strålende fornøyd med arbeidet sitt, er det tross alt jeg som skal leve med det og kjenner hvordan det føles! At brystene føles ekstremt kalde og harde, at de gnisser på en måte og trigger fibrosmertene.Det er det jeg som kjenner i det daglige. Ikke de! Sårt å få beskjed om at det får jeg bare leve med og at jeg burde være veldig takknemlig for et så fint resultat.
Jeg er takknemlig! Men jeg klarer ikke å innfinne meg med en så slett begrunnelse på avslaget. At sånn er det bare, og staten vil ikke dekke mer. De har stramma inn og det gjøres ikke sånne inngrep noe særlig mer…. Og det skal være likt på landsbasis sa han… Det er jo absolutt det det ikke er!! for pussig nok så får mange andre det innvilget av andre kirurger andre steder!? Frustrerende!
Har ikke gitt opp håpet helt ennå. Min supre fastlege henviste meg til både Hamar og Rikshospitalet. Og jeg har fått brev om at Riksen kan tilby en konsultasjonstime på nyåret. Så krysser fingra!
