Man blir fort lat og daff i sommervarmen. Samtidig blir jeg fort rastløs. Selv om det på sett og vis var deilig før helga med høye temperaturer nesten døgnet rundt, må jeg ærlig innrømme det er litt godt at det er litt kjøligere på natta og formiddagen. Da er det mye enklere å komme seg ut på tur å få bevega kroppen litt. ¤ uker i dag siden operasjonen og det går fint fremover. Jeg blir stadig mer mobil og tåler mer. Kan ikke kalle det trening ennå. Men jeg går gode turer i godt tempo så jeg kjenner pulsen øke. Utrolig godt å kjenne fremgang! Kjenne mestring. Påfyll av gode viktige lykkehormoner som får hodet til å koble ut og tanker hvile.
Leirelva. Maura
Jeg er også kommet dit at det går fint å gå uten kompresjonstøy det meste av dagen. Enn så lenge tar jeg det på på kvelden og når jeg skal sove. Ser jeg blir hoven utover dagen ennå, men stadig mindre og det er jammen godt. Jeg begynner allikevel å se og kjenne at musklene svinner. Bena er det greit med. De får jeg jo brukt når jeg går. Men overkroppen er det værre med…. Muskler i armer, mage og rygg begynner å bli merkbart slappere. Liker det dårlig da fibromyalgien og smertene kommer krypende etterhvert som musklene holdes i ro, men ikke mye jeg får gjort. Hjelper litt å gå. Eller marsje. Da får jeg jo bevegelse i hele kroppen. Ennå 2 uker igjen før jeg forsiktig kan begynne å trene igjen. Gjett om jeg gleder meg!!
Endelig sol og skikkelig sommervarme! På godt og vondt må jeg si. Godt er det å endelig kjenne sola og varmen mot kroppen og sette seg ut og nyte late dager i bikini. Pusle litt i hagen, lese litt bok og trekke inn i skyggen, eller hoppe i bassenget av og til når det er for varmt. På vondt er det at det er skrekkelig varmt med kompresjonstøy en varm sommernatt!! Og at ting tar så himla med tid! Sånn å gro å leges. I går gikk jeg i bikini i hele går. Uten kompresjonstøy. Deilig!! Men og litt rart og ømt. Utpå kvelden når det ble på tide å kle på litt mer så jeg hvor hoven jeg var blitt iløpet av dagen uten den kompresjonen på. Så rart å si det,- men var godt å ta på plagget/tvangstrøya igjen!
Er så rastløs, og kribler i kroppen etter trening, men ennå 3!! uker før jeg får lov å begynne forsiktig. Så imens jeg holder meg såpass i ro, får Fibromyalgien fritt spillerom,- nesten iallfall. Til å lage masse stramme muskler og knuter som verker og strammer og jeg får nesten ikke gjort en dritt for å løse opp og forhindre det.. BLÆ! Noe kan jeg, jeg kan gå. Ikke for fort, men litt 🙂
Og det er så utrolig godt å røre på seg! Takk å lov at jeg liker å gå og jogge og bevege meg i den fine bygda jeg bor i 🙂
På en måte angrer jeg på det jeg har gjort av og til, men på den annen side, og som oftest ikke. Jeg er takknemlig for å ha fått muligheten til å ta kontroll over egen helse og livet. Jeg kunne ikke gjort det annerledes! Joda, jeg skulle nok helst ønske at akkurat denne operasjonen ikke var nå på sommeren i varmen og bli satt litt på hold fysisk, psykisk og sosialt. Får ikke blitt de helt store utskeielsene nå i sommer. Men samtidig er jeg ett skritt nærmere mål! Og jeg veit å kose meg her i kroken min <3 Nyt sommeren folkens!
Det går helst bra, pleier jeg å si. Og det gjorde det denne gangen også.Fikk meg en skikkelig trøkk og støkk når jeg “redda” paviljongen fra å fly og vrenge seg her om dagen. Kjente det godt i de to første dagene. Og først var jeg litt redd jeg hadde revet opp noe inni kroppen,- men det gjorde jeg heldigvis ikke. Tok det veldig med ro de neste dagene, og det var lurt, for nå er det mye bedre! Fikk og ei god natt med nesten 9 timer søvn hehe.. Det trengte jeg!
En ting som forundrer meg ganske mye her jeg sitter i komresjonstøy jeg skulle “bo”i minst 3 uker (sa kirurgen), er et folk helt frivillig tar fettsuging!!? Altså, joda,- jeg har og gjort dette høyst “frivillig”. Men jeg og andre i samme situasjon tar fett-transplantasjon av b.l.a helsemessige årsaker, eller for å utbedre et ikke helt vellykket resultat etter dobbel mastektomi e.l. https://miniblogg.no/veronika-molstad/5970/fra-uvitenhet-til-brca1.html
Altså….Å fettsuge magen, eller andre steder for å få “fin” kropp… “sommerkropp” fordi det skal være enklere enn å trene og spise mindre, riktigere osv…. Helt feil! Vondt, ja, vondere enn støl etter ei god treningsøkt. Ubehagelig og ekstremt kjedelig!! I tillegg er det sommer og da å måtte ha på seg komresjonstøy(les tvangstrøye) fra nesten topp til tå, er både varmt og kjedelig og får meg langtfra til å føle meg “sommer-fresh”! Så det der skjønner jeg virkelig ikke hvorfor folk gjør! Vi er heldigvis forskjellige 😉 Nå er jeg heldigvis over det verste! 20 dager siden inngrepet nå og kan tillate meg litt pauser i sola uten kompresjonstøyet. La kroppen få litt sol, og luft og venne seg til å gå uten igjen. Helt utrolig hva man blir vandt til syns jeg! I går var jeg i en bursdag hele dagen og hadde “bare” en type “korsett/shapewear” på magen. Fælt å si det var “godt” å komme hjem å få på den fantastisk fine kompresjonsbuksa igjen… Den jeg har delt bilder av tidligere.
Nå er det spådd sol og varmt hele uka og jeg håper virkelig det stemmer! Når jeg nå endelig kan ta på bikini og nyte sommer igjen. Nå har det ikke vært så mange dagene med fint og varmt vær de siste ukene heller. Heldigvis har jeg sagt. Men nå,- nå kan det få snu, så vi får oss litt varme og etterlengtet sol og D-vitaminer. Herlig!
Har vært stille noen dager nå. Har hatt noen tøffe slitsomme dager med mye aktivitet rundt meg og samtidig ha vond og sliten etter inngrepet for 14 dager siden. Ting gror og tar tid. Og har nok prioritert litt feil med tanke på egen helse og ro. Jeg er heller ikke spesielt flink å hverken si fra eller be om hjelp. Ikke spesielt lurt når jeg er relativt nyoperert. Toppet seg i går. Jeg våknet for først gang etter inngrepet og følte meg forholdsvis bra. Ikke følte jeg noe behov for å ta sterkere smertestillende heller. Bare det er en befrielse! Satt litt ute og leste i en bok da det plutselig begynte å blåse opp og skye over. Kom noe skikkelige vindkast og tok tak i den helt nyinnkjøpte paviljongen jeg har fått hjelp til å sette opp. Med fire vegger tok vinden tak under og blåste det opp, og i refleks,- hva gjør jeg!? Selvfølgelig hiver meg opp og tar tak for å redde hele greia! Hadde ikke telefonen i lomma, så fikk ikke ringt nabo`n for hjelp. Fikk til slutt feste stolpene i bakken såpass at jeg fikk begynt å løsna veggene litt så ikke vinden tok det. Fikk endelig hjelp, men da var det gjort! Kjente på kroppen hva jeg ikke skulle gjort for å si det mildt! Så var bare å komme seg inn,- ny runde med smertestillende og lite søvn i natt! Ett skritt fram og tre tilbake….. Kjenner det godt i dag også. Ekstremt sliten og kjennes som det river i sårene. Usikker på om det er at det gror og stikker fra det, vet det kjennes ubehagelig det også, eller om det er fra i går,- eller begge? Tar det med ro nå for å si det sånn! Så nå står det uten vegger, så ikke vinden kan ta før jeg har fiksa og kjøpt barduner og skruplugger!
Skikkelig nedtur også for psyken det der. Ikke helt “sunt” å sitte hjemme alene og la tankene ta overhånd. Er en forholdsvis ensom tilværelse. Hadde jeg ikke kunne “rømt” inn i historiene i en bok, hadde jeg klikka for lengst! Har jobba i hele dag med å snu det og se framover og ta en dag av gangen. Ikke så lett, men det skal gå denne gangen også!!
Lyspunkt at jeg fikk tatt stingene på fredag da. Hjalp det også, iallfall fram til jeg gjorde det jeg gjorde i går. De hadde grodd bra og alt så pent ut sa min fantastiske snille og gode lege. Fikk nevnt for henne et par ting om hva jeg videre vil ha litt oppfølging på ang BRCA1 og det som følger der. Kommer litt mer info om det senere og i neste Athene som blir utgitt av Brystkreftforeningen.
Det går vel framover uansett. Må “bare” omstille hjernen litt! Veit det blir bedre. Og er jo verdens mest tålmodige ….. (ironi) Og er bare LITT drittlei å “bo” i kompresjonstøy 24/7. Etter !4 dager er dette ganske “normalt” kanskje..?
