Man blir fort lat og daff i sommervarmen. Samtidig blir jeg fort rastløs. Selv om det på sett og vis var deilig før helga med høye temperaturer nesten døgnet rundt, må jeg ærlig innrømme det er litt godt at det er litt kjøligere på natta og formiddagen. Da er det mye enklere å komme seg ut på tur å få bevega kroppen litt.
¤ uker i dag siden operasjonen og det går fint fremover. Jeg blir stadig mer mobil og tåler mer. Kan ikke kalle det trening ennå. Men jeg går gode turer i godt tempo så jeg kjenner pulsen øke. Utrolig godt å kjenne fremgang! Kjenne mestring. Påfyll av gode viktige lykkehormoner som får hodet til å koble ut og tanker hvile.
Jeg er også kommet dit at det går fint å gå uten kompresjonstøy det meste av dagen. Enn så lenge tar jeg det på på kvelden og når jeg skal sove. Ser jeg blir hoven utover dagen ennå, men stadig mindre og det er jammen godt.
Jeg begynner allikevel å se og kjenne at musklene svinner. Bena er det greit med. De får jeg jo brukt når jeg går. Men overkroppen er det værre med…. Muskler i armer, mage og rygg begynner å bli merkbart slappere. Liker det dårlig da fibromyalgien og smertene kommer krypende etterhvert som musklene holdes i ro, men ikke mye jeg får gjort. Hjelper litt å gå. Eller marsje. Da får jeg jo bevegelse i hele kroppen. Ennå 2 uker igjen før jeg forsiktig kan begynne å trene igjen. Gjett om jeg gleder meg!!
