Har vært stille noen dager nå. Har hatt noen tøffe slitsomme dager med mye aktivitet rundt meg og samtidig ha vond og sliten etter inngrepet for 14 dager siden. Ting gror og tar tid. Og har nok prioritert litt feil med tanke på egen helse og ro. Jeg er heller ikke spesielt flink å hverken si fra eller be om hjelp. Ikke spesielt lurt når jeg er relativt nyoperert.
Toppet seg i går. Jeg våknet for først gang etter inngrepet og følte meg forholdsvis bra. Ikke følte jeg noe behov for å ta sterkere smertestillende heller. Bare det er en befrielse! Satt litt ute og leste i en bok da det plutselig begynte å blåse opp og skye over. Kom noe skikkelige vindkast og tok tak i den helt nyinnkjøpte paviljongen jeg har fått hjelp til å sette opp. Med fire vegger tok vinden tak under og blåste det opp, og i refleks,- hva gjør jeg!? Selvfølgelig hiver meg opp og tar tak for å redde hele greia! Hadde ikke telefonen i lomma, så fikk ikke ringt nabo`n for hjelp. Fikk til slutt feste stolpene i bakken såpass at jeg fikk begynt å løsna veggene litt så ikke vinden tok det. Fikk endelig hjelp, men da var det gjort! Kjente på kroppen hva jeg ikke skulle gjort for å si det mildt! Så var bare å komme seg inn,- ny runde med smertestillende og lite søvn i natt! Ett skritt fram og tre tilbake….. Kjenner det godt i dag også. Ekstremt sliten og kjennes som det river i sårene. Usikker på om det er at det gror og stikker fra det, vet det kjennes ubehagelig det også, eller om det er fra i går,- eller begge? Tar det med ro nå for å si det sånn!
Så nå står det uten vegger, så ikke vinden kan ta før jeg har fiksa og kjøpt barduner og skruplugger!
Skikkelig nedtur også for psyken det der. Ikke helt “sunt” å sitte hjemme alene og la tankene ta overhånd. Er en forholdsvis ensom tilværelse. Hadde jeg ikke kunne “rømt” inn i historiene i en bok, hadde jeg klikka for lengst!
Har jobba i hele dag med å snu det og se framover og ta en dag av gangen. Ikke så lett, men det skal gå denne gangen også!!
Lyspunkt at jeg fikk tatt stingene på fredag da. Hjalp det også, iallfall fram til jeg gjorde det jeg gjorde i går. De hadde grodd bra og alt så pent ut sa min fantastiske snille og gode lege. Fikk nevnt for henne et par ting om hva jeg videre vil ha litt oppfølging på ang BRCA1 og det som følger der. Kommer litt mer info om det senere og i neste Athene som blir utgitt av Brystkreftforeningen.
Det går vel framover uansett. Må “bare” omstille hjernen litt!
Veit det blir bedre. Og er jo verdens mest tålmodige ….. (ironi) Og er bare LITT drittlei å “bo” i kompresjonstøy 24/7. Etter !4 dager er dette ganske “normalt” kanskje..?
