En liten oppdatering angående artikkelen som jeg fortalte om ang min BRCA1 reise, skulle komme i Se og Hør i morgen. Våknet jeg til en melding fra de i dag tidlig. Artikkelen måtte vike pga bryllupet til Trond Giske.. Haha… Litt kjedelig må jeg jo innrømme det er. Har venta en stund på dette nå, men kan ikke helt måle meg opp mot han og bryllupet, og det tenker jeg er like greit hehe..
Godt med alt som er unnagjort er det noe som heter. Og det er noe med det, iallefall når man gruer seg litt også.
Veit ikke helt hva jeg gruer meg for da. Men er nok litt det at det kommer “ut der” på en annen måte enn på sosiale medier som Facebook eller her på bloggen. Her er det jeg som velger bilder og ord. Det er det jo absolutt ikke i en slik artikkel, selv om jeg har fått innsyn i hva som blir skrevet.
Så er det reaksjoner fra folk og da. Hva vil folk si? Hvilke tilbakemeldinger får jeg? Hjernen jobber nesten på egenhånd nå… Mye grubling… Og bittelitt utålmodig 😉
Nå har jeg sagt ja til det her av en grunn da. Jeg har sagt ja fordi dette er noe jeg brenner for at flere skal få vite om! Ikke at jeg er bærer av gen-feilen. Men at det er noe som heter BRCA1 og BRCA2. Hva det er og hvorfor man bør teste seg. At om man tester seg og tester positivt så får man tett oppfølging og mulighet for forebygging. At jo, det har vært tøft, og er det ennå i perioder. Men hadde jeg skulle valgt en gang til, ville jeg fortsatt valgt å vite fremfor usikkerheten jeg følte på før jeg visste. Jeg visste det måtte være noe med arv inn i bildet da så mange i familien har hatt kreft. Men noe mer enn det visste jeg jo ikke. Jeg visste ikke at jeg hadde ca 87% sjanse for å få kreft før jeg tok testen. Jeg visste bare at jeg var redd det skulle ramme meg også. Og med to døtre jeg var ansvarlig for, så var det på en måte ikke noe alternativ å vente å se… Jeg hadde allerede mer enn nok utfordring med helse pga min Fibromyalgi, med mye smerter og utmattelse ++.
Mye har skjedd på noen år siden jeg tok testen i 2010. Det går fortere stort sett å få svar. De forebyggende operasjonene er bedre enn de var i starten, nye metoder utvikles. Men fortsatt er det mangel på kunnskap om dette blant allmenleger og andre. Fortsatt er det mangel på kunnskap om hva som skjer med og i kroppene våre spesielt når vi fjerner eggstokker. Hvor stor påvirkning hormonene har på resten av systemet. Og altfor lite kunnskap om det! Det er det jeg vil med både bloggen her og artikkelen i Se og Hør! Nå ut med informasjon, og at helsevesenet oppdaterer seg og blir bedre på å gi informasjon til oss det gjelder! Det er alltid rom for forbedring, men da må det settes lys på hva som mangler og legg press på at det blir endret, at vi blir hørt!
Ble forespeilet at artikkelen kommer neste tirsdag. Håper og ønsker det, og holder dere oppdatert.
