Søndag og definitivt høst! Var -5 grader i natt,- Brrrrrr… Og det kjennes! Kjennes som i at jeg begynner å bli kald innenfra. Som i at skjelettet produserer kulde. Det gjør jo såklart ikke det, men det er en kulde som er både vond og vanskelig å få i varme igjen. 
 Jeg er forøvrig veldig glad i høsten på tross av det ustabile og overgangene som lager krøll i en fibro-kropp og at det stadig blir kaldere, men og at gradene svinger og varierer sånn.
 Det er så deilig luft, og masse fine farger. Det betyr endring, avsluttning, og starten på noe nytt. For meg gjør det iallefall det. Det går da mot vinter. Elsker vinter!  Som regel og om det er snø da. Stabil tørr litt kald vinter er den tiden på året kroppen min har det best utrolig nok. Så ønsker meg masse snø og cånn mellom -2 og -10 grader hehe..
 

Tilbake til dagen i dag…. Søndag er hviledag,- eller egentlig akkurat hva du vil! Jeg ville ikke la Fibromyalgi, stivhet, og smerter vinne i dag! Så jeg vant over dørstokk-mila og kom meg ut. Starter alltid å gå, og øker tempoet etterhvert. Beina protesterte nokså greit, men det er jeg som er sjef,- ikke smerter og verk! Litt tøying av legger og bein underveis, og biter tenna litt sammen, for jeg veit at om jeg fortsetter så løsner det. En ytterst skjelden gang ikke, men da kjenner jeg det, og går isteden for å jogge. Så bevega meg får jeg uansett og det er langt bedre enn ingenting. Det løsna i dag også, så det ble en god jogge økt og jeg kjenner jeg klarer lenger mer for hver gang. Etter en god joggetur går jeg aldri rett i dusjen eller bare legger meg ned. Jeg går alltid rett over i tøying! Minst 1/2 time, i dag ble det nesten en time tøying. Så viktig at jeg ikke slurver med dette for da får jeg det igjen i skikkelig dårlig kropp senere på dagen og i de neste dagene. Klok av skade! 
 Mestring er gøy! Og utrolig godt etterpå å kjenne seg fysisk sliten, men psykisk opplagt! 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Balanse er viktig! Like viktig som aktivitet,- er hvile, restitusjon. Ofte legger jeg meg på spikermatte etterpå og mediterer. Da slapper kroppen av maks og jeg får tømt og hvilt hode samtidig. Gjør meg mer opplagt og klar for resten av dagen/kvelden. En måte å lade energi på som fungerer godt for meg. 
Samtidig så får man energi av å bruke energi.Det er vanskelig i starten, men blir lettere etter hvert. Og det handler om prioriteringer. Uten helse har vi lite eller ingenting, så derfor er det viktig for meg å prioritere og invistere i helse! Og i andre enden gir det resultater og gevinst som i at jeg både tåler og orker mer. Jeg blir ikke utslitt av å vaske huset lenger(annet enn på dårlige dager/periode),. Jeg blir ikke utslitt og totalt tom av å være sosial med familie og venner, noe som tidligere, og av og til nå også, men ikke så ofte gjorde meg helt tom ratt i flere dager. Som igjen gjorde at jeg kunne grue meg eller også av og til ende med å ikke delta i ting. Det er trist og vondt! Og jeg er så glad og takknemlig for at dette ikke er “malen” og det “normale” i min hverdag lenger! Det har kosta svette, tårer, smerter, utmattelse,sinne og frustrasjon,- men med en stor posjon vilje, stahet, tålmodighet og motivasjon har jeg kommet meg over det! Og det på tross av at tålmodighet ikke er min sterkeste side akkurat…. 
Håper jeg kan motivere andre også. Derfor jeg konsekvent deler på Facebook at jeg er eller har vært å trent. Hver gang! Sikkert mange som er drittlei av “skrytet” mitt, men…. Det motiverer meg selv, og som sagt,- jeg håper det kan inspirere og motivere andre til å enten sette i gang eller holde ut og fortsette. 
God søndag! Nå skal jeg kose meg med jentene mine og familien med god mat og kos <3 
#Aldrigiopp
 

eg harI går hadde jeg ny time med PT(personlige terroristen min). Møter alltid litt tidligere for å varme opp skikkelig. Blir som oftest på tredemølla, men jeg veit jeg burde bli flinkere til å variere mellom den og f.eks sykkel. Derfor jeg bør variere er at jeg har gått/løpt på meg betennelser i hofta/bekkenet et par ganger før. Det er dritvondt!! Og det setter meg sånn ut, og hemmer trening og bevegelse. Og det er jo ikke akkurat bra for meg! Så “prata” jeg meg litt bort igjen da hehe… Men… Oppvarming og litt tøying så er jeg klar for timen, og PT har en klar plan denne dagen som alltid ellers. Vi skal gjøre noe heeeelt nytt. WoooHooo GØY!! 

Jeg synes det er kjempegøy å prøve noe nytt og utfordre og utvikle meg. Det er jo viktig også, for mestringsfølelse. Jeg vokser på det. Samtidig er det litt “skummelt” også. For å prøve nye øvelser betyr å teste kroppen og teste Fibromyalgien. Hva og hvordan vil det her kjennes og/eller slå ut!?? Jeg nekter å la redsel få overtak og bestemme, så får jeg heller kjenne på litt smerter etterpå. Og det kommer såklart an på hvor mye smerter jeg får. På en skala fra 0-10, om det er mindre enn 7, så tør jeg prøve igjen, er det fra 7 og opp til 10,- avventer jeg til kroppen har fått trent seg opp mer med andre øvelser før jeg prøver igjen. Og det er ikke brått sikkert den aktuelle øvelsen passer meg og min kropp, men jeg prøver alltid flere ganger. Vrangheta lenge leve hehe 
 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

At jeg skulle mestre øvelsene såpass fort og tungt trodde hverken jeg eller PT. Det gir mersmak og er moro! 
Forventa at jeg skulle kjenne det på kroppen allerede samme kveld, men det var merkelig lite gitt! I dag tidlig kunne jeg kjenne jeg var litt støl da. Og venta det skulle bli verre, så bestemte meg for å ta en løpetur ute i deilig høstluft isteden for å vente på at stølhet, stivhet og “vondter” fikk satt seg. Brukte litt lenger tid på å gå meg varm før jeg begynte jogge, og igjen ble jeg litt overraskeet over hvor godt kroppen min fungerte på tross av stølhet fra gårsdagen. Jeg har igrunn to valg. Enten bli sittende i sofaen å kjenne på stivhet og mer smerter komme krypende,- eller jeg kan reise meg opp og enten dra på EVO eller ut å gå/jogge. I over 90% av gangene løsner stivheten og smrtene når jeg får gått/syklet(oppvarming) en stund. Det å gi kroppen tid til å bli varm og få igang blodsirkulasjonen hjelper som aller oftest. Det er godt å vite. 

Jeg veit veldig godt at om jeg blir sittende å la støl og stivhet få sette seg, kommer fibro-smertene mye mer. Så det gjelder å bevege meg. 
Det ble litt over 6 km med god flyt og masse frisk luft og hauger av lykkehormoner samlet! Godt å kjenne på å bli fysisk sliten, men våken i hodet. 
Det går ikke en dag  jeg trener, der jeg ikke tøyer masse etterpå! Minst 1/2 time på tøying bruker jeg alltid. Kun fordi jeg kjenner det hjelper på fibro-smertene og jeg vil forebygge “vondter” og skade. 

Kjenner på at det er høst. Jeg liker alle årstider. Derfor liker jeg også høsten. Med de fine fargene, den gode lufta, endringene og masse mer. Det er og krevende. Krevende fordi det blir ustabilt vær. Store temperaturforandringer, kald nordavind, kaldere og mørkere. Alt dette er både koselig, men også utfordrende da jeg kjenner dette godt i kroppen. Folk kan synes det er rart at jeg sitter inne og kjenner det blåser kaldt ute, men for meg er det sånn det er, og en del av det å ha og leve med Fibromyalgi. 
 Fibromyalgi har ca 200 symptomer, så nokså sammensatt, omfattende og komplisert. Ingen har vel alle, men menge har mange av de, og andre har færre. 
Det som er felles for alle er et overaktivt nervesystem og smerter. 
Andre symptomer kan være:
Utmattelse/fatigue
Lys og/eller lydømfindtlig 
“Fibro-tåke” (pommull/glemsom/fjern o.l)
Lite eller dårlig korttidsminne
Depresjon
Angst
Kuldeømfindtlig
Dårlig nattesøvn
Urolig mage
Vann/væske i kroppen
Svimmelhet
Munntørrhet
Stivhet i muskulatur og “knuter”
Smerter (om ikke er konstante, men uforutsigbare og gjerne flytter på seg.
Øresus
++++++++++++++
Så det omfatter mye. Og den rammer begge kjønn, men hovedtyngden med de som har diagnosen pr i dag, er kvinner. 
En stiv og øm muskel blir ikke bedre av ro. Den må strekkes og beveges. For meg er dette helt logisk. Vi har fått kroppen med alle ledd, sener og muskler osv for å bruke den!! Og ved bevegelse øker blodomløpet, oksygen fraktes bedre rundt i kroppen,- avfallsstoffer skilles ut lettere og bedre. Vann/væske “dreneres” enklere. Og ikke minst. Ved aktivitet, bevegelse og trening produseres lykkehormoner(endorfiner) som igjen hjelper med å dempe aangst og depresjoner. Vinn vinn vil jeg si!! 

Men man starter ikke opp ved å tøye 3 timer om dagen og prøve gå/marsje/jogge 5 km om man ikke har gjort det og hele kroppen verker og skriker. Nei. Man begynner med noen få forsiktige tøyeøvelser, joda,- flere ganger om dagen gir best effekt og resultat. Og det skal ikke gjøre skikkelig vondt, men en god strekk. Og er man helt “låst” så ja, det gjør vondt å “låse opp”. Men det er så utrolig verdt det!
Man begynner heller ikke på 5 km som sagt. Men kanskje til postkassa, 100 meter kan være nok. Noe er mer og bedre enn ingenting! Så øker man sakte men sikkert. Og dette tar tid ja. Skynde seg sakte er en like stor utfordring som selve utfordringen! Sette kortsiktige overkommelige mål. Mål som “jeg skal gå dit i dag(kanskje 200 m og tilbake) og alt over det er bonus.”For som oftest orker, klarer og har man lyst på å gå litt til når man først er kommet igang! Her er det viktig å kjenne på og høre på kroppen hva og hvor langt, hvor mye som går. Det vil også variere. Det varierer for meg nå, så lang tid og mange år med trening. Fordi det kommer an på dagsformen. Like viktig er det å ikke bli redd og/eller gi opp om man kjenner forværring dagen etter. Ikke sitt å kjenn på smertene da, beveg deg! For de første ca 6 ukene blir det verre. Det er vondt å løse opp stiv, låst og “knutete” kropp! Men det betyr at det er i ferd med å løsne. At det skjer noe! Og det er kjempebra! Men dessverre tar det litt tid. Så mitt råd til dere som sier dere ikke kan. Joda, visst kan du! Men du må tørre og ville! 
#Aldrigiopp

og 1 oktober! Første frostnatt og rosa sløyfe måned! 
Fokus på brystkreft! Og det kan ramme både kvinner og menn! 
Jeg har ikke selv hatt kreft, men har mange i nærmeste familie som har hatt, og da søster ble syk valgte vi å ta en gen-test. Den viste at to av tre søstre hadde BRCA1. Jeg var en av de. Vi har arvet gen-feilen av pappa, men heldigvis har ikke mine barn arvet den. Og siden de ikk har gen-feilen, kan de heller ikke føre den videre, med mindre de får en mann som er bærer av BRCA. 
Ingen har garanti for å unngå sykdom så klart. Men det er forsjkell på risikoen. 
https://miniblogg.no/veronika-molstad/5970/fra-uvitenhet-til-brca1.html
 

Som mange sikkert har skjønt er dette noe jeg brenner for å formidle! Jeg synes det er enormt viktig at vi som befolkning vet så mye som mulig om egen helse og hvilke muligheter og rettigheter vi har! 
For har man opphopning av bryst, eggstokk eller prostata-kreft i familien(mer enn to i nær familie), kan man be fastlegen om å henvise for å ta en genetisk test å teste for BRCA-mutasjon. Det finnes to typer BRCA1 og BRCA2. Eller man kan ta direkte kontakt hos Seksjon for arvelig kreft ved nærmeste sykehus som har dette, f.eks Oslo Universitetssykehus. 

JA, det er skummelt å vite man har høy risiko for arvelig kreft. I mitt brev der jeg fikk svaret står det at jeg hadde 87% sjanse for å bli rammet. Det er høye tall!! Og kjempeskummelt, og skremmende! Og jeg har nok ikke taklet det supert, men jeg har kommet meg igjennom det på sett og vis.
Men jeg visste at det mest sannsynlig var arvelig da så mange i familien har vært rammet. Har mistet flere i kampen mot kreften, og det var/er minst like skummelt!! Så for meg var det riktig og veldig viktig å vite! Det man vet kan man i mye større grad kontrollere selv! Og neida, jeg vet jeg ikke kan kontrollere om jeg får kreft eller ikke. Men fordi man da kommer under et system om man tester seg, så får man og tett oppfølging og sjanse til å oppdage tidlig, som øker overlevelsen, og man får tilbud om forebyggende operasjoner som reduserer risikoen. Som jeg har gjort. Jeg har fjernet først eggstokker og eggledere, og brystene. Beholdt huden og satt inn proteser. Og om ikke fjernet risikoen totalt, så iallefall redusert den betraktelig.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det oppdages stadig nye ting via forskning. Både at BRCA omfatter mer enn “bare” bryst, eggstokk og prostata-kreft, men også skjoldbrukskjertel og tarmskreft. At det oppdages andre og nye ting i fremtiden er sikkert. For forskning gjør fremskritt, og da trengs det mer forskning. Både på sykdommer, mutasjoner og  også på behandlinger og medisiner. Det trengs midler til forskningen og defor er det så viktig å støtte aksjonene som samler inn disse midlene, som akkurat denne måneden er #ROSA SLØYFE! 
https://nettbutikk.kreftforeningen.no/butikk/rosa-sloyfe/rosa-sloyfe-designpin-2019/
 

#Aldrigiopp #BRCA1