eg harI går hadde jeg ny time med PT(personlige terroristen min). Møter alltid litt tidligere for å varme opp skikkelig. Blir som oftest på tredemølla, men jeg veit jeg burde bli flinkere til å variere mellom den og f.eks sykkel. Derfor jeg bør variere er at jeg har gått/løpt på meg betennelser i hofta/bekkenet et par ganger før. Det er dritvondt!! Og det setter meg sånn ut, og hemmer trening og bevegelse. Og det er jo ikke akkurat bra for meg! Så “prata” jeg meg litt bort igjen da hehe… Men… Oppvarming og litt tøying så er jeg klar for timen, og PT har en klar plan denne dagen som alltid ellers. Vi skal gjøre noe heeeelt nytt. WoooHooo GØY!!
Jeg synes det er kjempegøy å prøve noe nytt og utfordre og utvikle meg. Det er jo viktig også, for mestringsfølelse. Jeg vokser på det. Samtidig er det litt “skummelt” også. For å prøve nye øvelser betyr å teste kroppen og teste Fibromyalgien. Hva og hvordan vil det her kjennes og/eller slå ut!?? Jeg nekter å la redsel få overtak og bestemme, så får jeg heller kjenne på litt smerter etterpå. Og det kommer såklart an på hvor mye smerter jeg får. På en skala fra 0-10, om det er mindre enn 7, så tør jeg prøve igjen, er det fra 7 og opp til 10,- avventer jeg til kroppen har fått trent seg opp mer med andre øvelser før jeg prøver igjen. Og det er ikke brått sikkert den aktuelle øvelsen passer meg og min kropp, men jeg prøver alltid flere ganger. Vrangheta lenge leve hehe
At jeg skulle mestre øvelsene såpass fort og tungt trodde hverken jeg eller PT. Det gir mersmak og er moro!
Forventa at jeg skulle kjenne det på kroppen allerede samme kveld, men det var merkelig lite gitt! I dag tidlig kunne jeg kjenne jeg var litt støl da. Og venta det skulle bli verre, så bestemte meg for å ta en løpetur ute i deilig høstluft isteden for å vente på at stølhet, stivhet og “vondter” fikk satt seg. Brukte litt lenger tid på å gå meg varm før jeg begynte jogge, og igjen ble jeg litt overraskeet over hvor godt kroppen min fungerte på tross av stølhet fra gårsdagen. Jeg har igrunn to valg. Enten bli sittende i sofaen å kjenne på stivhet og mer smerter komme krypende,- eller jeg kan reise meg opp og enten dra på EVO eller ut å gå/jogge. I over 90% av gangene løsner stivheten og smrtene når jeg får gått/syklet(oppvarming) en stund. Det å gi kroppen tid til å bli varm og få igang blodsirkulasjonen hjelper som aller oftest. Det er godt å vite.
Jeg veit veldig godt at om jeg blir sittende å la støl og stivhet få sette seg, kommer fibro-smertene mye mer. Så det gjelder å bevege meg.
Det ble litt over 6 km med god flyt og masse frisk luft og hauger av lykkehormoner samlet! Godt å kjenne på å bli fysisk sliten, men våken i hodet.
Det går ikke en dag jeg trener, der jeg ikke tøyer masse etterpå! Minst 1/2 time på tøying bruker jeg alltid. Kun fordi jeg kjenner det hjelper på fibro-smertene og jeg vil forebygge “vondter” og skade.
Kjenner på at det er høst. Jeg liker alle årstider. Derfor liker jeg også høsten. Med de fine fargene, den gode lufta, endringene og masse mer. Det er og krevende. Krevende fordi det blir ustabilt vær. Store temperaturforandringer, kald nordavind, kaldere og mørkere. Alt dette er både koselig, men også utfordrende da jeg kjenner dette godt i kroppen. Folk kan synes det er rart at jeg sitter inne og kjenner det blåser kaldt ute, men for meg er det sånn det er, og en del av det å ha og leve med Fibromyalgi.
Fibromyalgi har ca 200 symptomer, så nokså sammensatt, omfattende og komplisert. Ingen har vel alle, men menge har mange av de, og andre har færre.
Det som er felles for alle er et overaktivt nervesystem og smerter.
Andre symptomer kan være:
Utmattelse/fatigue
Lys og/eller lydømfindtlig
“Fibro-tåke” (pommull/glemsom/fjern o.l)
Lite eller dårlig korttidsminne
Depresjon
Angst
Kuldeømfindtlig
Dårlig nattesøvn
Urolig mage
Vann/væske i kroppen
Svimmelhet
Munntørrhet
Stivhet i muskulatur og “knuter”
Smerter (om ikke er konstante, men uforutsigbare og gjerne flytter på seg.
Øresus
++++++++++++++
Så det omfatter mye. Og den rammer begge kjønn, men hovedtyngden med de som har diagnosen pr i dag, er kvinner.
En stiv og øm muskel blir ikke bedre av ro. Den må strekkes og beveges. For meg er dette helt logisk. Vi har fått kroppen med alle ledd, sener og muskler osv for å bruke den!! Og ved bevegelse øker blodomløpet, oksygen fraktes bedre rundt i kroppen,- avfallsstoffer skilles ut lettere og bedre. Vann/væske “dreneres” enklere. Og ikke minst. Ved aktivitet, bevegelse og trening produseres lykkehormoner(endorfiner) som igjen hjelper med å dempe aangst og depresjoner. Vinn vinn vil jeg si!!
Men man starter ikke opp ved å tøye 3 timer om dagen og prøve gå/marsje/jogge 5 km om man ikke har gjort det og hele kroppen verker og skriker. Nei. Man begynner med noen få forsiktige tøyeøvelser, joda,- flere ganger om dagen gir best effekt og resultat. Og det skal ikke gjøre skikkelig vondt, men en god strekk. Og er man helt “låst” så ja, det gjør vondt å “låse opp”. Men det er så utrolig verdt det!
Man begynner heller ikke på 5 km som sagt. Men kanskje til postkassa, 100 meter kan være nok. Noe er mer og bedre enn ingenting! Så øker man sakte men sikkert. Og dette tar tid ja. Skynde seg sakte er en like stor utfordring som selve utfordringen! Sette kortsiktige overkommelige mål. Mål som “jeg skal gå dit i dag(kanskje 200 m og tilbake) og alt over det er bonus.”For som oftest orker, klarer og har man lyst på å gå litt til når man først er kommet igang! Her er det viktig å kjenne på og høre på kroppen hva og hvor langt, hvor mye som går. Det vil også variere. Det varierer for meg nå, så lang tid og mange år med trening. Fordi det kommer an på dagsformen. Like viktig er det å ikke bli redd og/eller gi opp om man kjenner forværring dagen etter. Ikke sitt å kjenn på smertene da, beveg deg! For de første ca 6 ukene blir det verre. Det er vondt å løse opp stiv, låst og “knutete” kropp! Men det betyr at det er i ferd med å løsne. At det skjer noe! Og det er kjempebra! Men dessverre tar det litt tid. Så mitt råd til dere som sier dere ikke kan. Joda, visst kan du! Men du må tørre og ville!
#Aldrigiopp
