8 Mars! Kvinnedagen. En kampdag for lik lønn for likt arbeid. For kvinners rett til selvbestemt abort, for kvinners trygghet mot overgrep og vold og for kvinners helse og mye mye mer! Listen er lang og kampen langt fra over!
Det er og en dag for meg og mange i min familie der vi minnes en fantastisk god, sterk, snill og vakker kvinne, en mor, en søster en tante(for meg), en venninne, en kone som tapte kampen mot kreften 8 mars for 25 år siden.
Så for meg har denne dagen dobbel betydning. Sorg, og påminnelse om hvor skjørt livet er, og en kampdag for å sikre at færrest mulig taper mot kreften, mot vold og overgrep, for likestilling, for kvinnehelse!
Det skulle ikke gå så mange årene før nok en tante, også hun fikk kreft og måtte gi tapt til slutt. Hun var pappas tvillingsøster og det som startet med en søskenflokk på 4, var nå brått og brutalt blitt to igjen. Yngste og eldste. Men alle fire har vært rammet av kreft på et tidspunkt, og jeg er utrolig takknemlig for å ha fått beholde de to i livet mitt.
Etter at min søster fikk brystkreft for ca 13 år siden visste jeg med sikkerhet at det her var noe arvelig og det jeg hadde prøvd å mase om i mange år til min fastlege om at det måtte gå an å ta en test for å sjekke. Men min søster måtte bli syk først som sagt. Da ble test foreslått fra genetisk avdeling som den gang lå på Radiumhospitalet, men nå ligger under Rikshospitalet.
Vi er tre søstre der yngste var syk, og alle tre tok BRCA testen. Yngste søster og jeg som er eldst testet positivt på BRCA1 mutasjon. Jeg ble apatisk i mange mnd. Klarte ikke helt å ta det inn over meg og kjenne på hva det her betydde annet enn at 87% sjans for mulig kreftsykdom er ufattelig høyt!
Det er ikke så rart jeg ikke klart kjenne helt på den biten der. Jeg hadde mer enn nok med å takle at min lillesøster var syk,- og gravid. Hun måtte fjerne brystet når hun var 5 mnd på vei med sitt første(og eneste) barn. 1 juli ble ei bitteliten jente forløst 1 mnd før tiden for at min søster skulle kunne begynne med cellegiftkur. Jenta var liten, men frisk og perfekt.
I samme tid holdt jeg selv på med å få diagnosen Fibromyalgi, etter 15 år med kamp om å finne ut hva som feilte meg. Min daværende lege kalte sykdommen noe sånt som “skilte-deprimerte-frustrerte-desperate-sutrete-ensomme-kvinners-sykdom”. og det vil du ikke ha sa han! Snakk om snevert og diskriminerende syn! Joda, jeg byttet lege!
Jeg har hørt mange menn med Fibromyalgi fortelle om deres møte med Norske helsevesen. Og det som går igjen hos mange er at de får beskjed om at : “Nei,- Fibromyalgi har nok ikke du! Du er MANN du vett du! Fibromyalgi er noe kvinner får det”.
Og derfor! Fordi kvinnehelse blir undertrykt og stigmatisert, får heller ikke menn riktig diagnose. Det tar gjerne i snitt 7 år å få diagnosen Fibromyalgi. Noe som er unødvendig lang tid. Og pga holdninger i samfunnet og blant legene,-de som det er meningen skal hjelpe oss!
Jeg har skrevet mye om BRCA1 og min kronglete lange vei der tidligere. Og en av grunnene jeg føler jeg må fortsette er at kvinnehelse ikke blir tatt like alvorlig. Det tar for lang tid og det blir feid bort for lett!
Det nærmer seg 9 år siden jeg fjernet eggstokkene. Ett lit inngrep og ingenting å grue seg til eller stresse over sa leger og kirurger…… Og det vet jeg mange sier ennå også..
Hvor feil de tar!!
Selve inngrepet er forholdsvis lite sammenlignet med å fjerne brystene og erstatte med silikon. De fjerner alt av vev og kjertler i brystet, så kun huden er igjen, noen ganger fjernes den også. Det er en stor og inngripende operasjon. Jeg har gjort begge, så jeg VET!
Det som gjør det så stort å fjerne eggstokkene er hormoner! Hormoner styrer og påvirker det meste i kroppene våre. Og ubalanse i disse kan skape mye trøbbel og ubehag.
Vi damer produserer TRE hormoner i våre eggstokker! Tre,- ikke to! Østrogen. Progesteron. Testosteron. Allikevel er det i all hovedsak kun to hormoner vi damer bli tilbudt som hormonerstatning etter fjerning av eggstokker. Og det er såklart Østrogen og progesteron. De kvinnelige hormonene. For å hjelpe mot overgangsplager da man blir kastet inn i overgangsalder over natta. Om en er 30 eller 60 når dette inngrepet gjøres, er standard behandling det samme. Bare at om du er over 50 så får man ikke automatisk tilbud om hormontilskudd, og heller ikke på såkalt blå resept. Hvorfor!? Fordi da er de fleste i eller over normal overgangsalder.
MEN…. Å si at normal overgangsalder er det samme som ha fjernet eggstokkene helt,- blir for meg å si at potet og tomat er det samme! For,- i normal overgangsalder har man fortsatt eggstokker som produserer hormoner. TRE hormoner. Mye mindre enn når en var yngre, men litt er mer enn ingenting. Og da når alt er fjernet, så er det vel nokså logisk at kroppen reagerer lang mer og kraftigere enn om en har litt. Så hvorfor forskes ikke og legges det ikke mer vekt på dette!?
Det er og bevist at kvinner i overgangsalder med fordel bør ta hormontilskudd. Det reduserer sykdom som hjerte-karsykdommer, benskjørhet, tørre slimhinner, kreft slag, blodpropp, søvnkvalitet, overvekt mm
Plager so nattesvette, hetetokter, humørsvingninger og redusert sexlyst er bare noe.
Igjen så er det de TRE hormonene jeg vil til, som produseres i kvinners eggstokker. Østrogen, progesteron og testosteron.
Så for snart 9 år siden da jeg fjernet mine eggstokker fikk jeg hormontilskuddet Novofem. Som da er østrogen og progesteron. Jeg trodde og stolte på at det skulle være nok og sørge for en grei overgang. Noe som viste seg nokså fort å være feil!
I to år gikk jeg å følte at noe var helt feil! Ikke bare jeg, men de nærmeste rundt meg også.
Mange av symptomene på Fibromyalgien økte og ble verre. Tap av muskelmasse, til tross for at jeg trente det jeg kunne og orket, for energien sank ennå mer, spenst i huden forsvant, humøret ble “flatt” og humoren like flat, følte meg tom, null interessert i mennesker og iallfall ikke menn(jeg var singel. Er ennå), sexlyst forsvant helt. Jeg var deprimert fra før, men nå tok det overhånd og også angsten snek seg inn. I tillegg ble det vanskelig å være i hormonkaos når jeg hadde to jenter midt i pubertet i hus. De forsto iallfall ikke hva som skjedde og gjorde livet for dem langt fra lettere, noe jeg var utrolig bevisst på, men hadde ikke “verktøyet” til å håndtere.
Etter hvert kom jeg over gruppen på Facebook for damer med BRCA1 og BRCA2. Der kom jeg over et innlegg der det ble snakket om Testosteron tilskudd til oss damer. Det sto også navn på damen som hadde foreskrevet det. Jeg leste meg opp. Kontaktet så Randi Gjessing. Sexolog og onkologisk sykepleier som den gang jobbet på Radiumhospitalet. Jeg var heldig å fikk time. Jeg var så spent, sliten og nervøs før den timen!
Hun mente jeg burde forsøke Testogel, og tett oppfølging. Jeg gikk lettet ut med resept på Testogel og med ett forsiktig håp om at det kunne hjelpe.
Jeg fikk nesten sjokk! Etter en liten uke, var det som å våkne fra en dvale! Kroppen kjentes lettere, lystigere og jeg var tilnærmet meg selv igjen. Og det merket og de nærmeste med en gang. Da skal jeg love dere tårene trillet, av glede og lettelse!
Jeg har gått over til Tostran nå senere, da jeg opplever mindre bivirkninger med den,-som mindre hårvekst b.l.a. Og lettere å dosere da det er pumpeflaske og ikke poser på 50 ml som skal fordeles på 10-14 dager.
Så hvorfor skal det da være så vanskelig fortsatt etter så mange år å få en resept på de hormonene som blir fjernet når en fjerner eggstokker!? Hvorfor er testosteron på resept “bare” for menn fortsatt!?
Vi VET at kvinner produserer testosteron i eggstokkene. Leger bør og vite og ikke minst anerkjenne dette! Fortsatt er det mange damer som sliter med å få dette på resept etter å ha fjernet eggstokker.
Det er laget mange reportasjer om dette opp igjennom årene etter at de oppdaget BRCA- mutasjon og hva det er. Mange i gruppen BRCA1 og BRCA2 som har stått fram med sine historier, meg inkludert. Hele to ganger. Min første var i Se og Hør der jeg delte min BRCA1 reise. Den andre var i KK
https://www.kk.no/livet/veronika-fikk-testosteron-mot-plagene-i-overgangsalder/72599020
Kvinnehelse berører ikke kun kvinnen! Det berører alle rundt også! Ektefeller, fedre, brødre, søstre, mammaer, barn og øvrige familie og venner.
I 2021 skulle man trodd vi var kommet lenger med likestilling. Men fortsatt gjøres det meste av forskning på kropp og helse på menn. Selv om de fleste av oss vet og anerkjenner at menn og kvinner er forskjellige og får forskjellige symptomer og utfall av sykdom.
Derfor er det viktig at vi i framtiden også kjemper for likhet mellom kjønn,- likestilling! At verdien på mennesker er det samme om en er kvinne eller mann!
#8mars #kvinnekamp #BRCA1 #aldrigiopp
