Våkner i dag med kaos i hodet. Har drømt vanviitige drømmer, og det er enormt slitsomt. Våkner sliten og frustrert, forvirra heller enn uthvilt og det manifester seg i kroppen som smerter. Merker også det har vært væromslag, og når jeg står opp og åpner gardina får jeg det bekreftet. Da er det pur lykkefølelse over det første snøfall denne høsten. Like moro nå som for 40 år siden <3 Jeg liker snø, og det gjør Stratos også, katten min hehe

Får satt meg ned med frokosten foran tv`n med God Morgen Norge og Facebook,- fast rutine. 
Ekstremt emosjonell om dagen. Og det hjelper ikke at når jeg åpner FB, så er det innlegg på innlegg med statsbudsjett og hvordan Regjeringen igjen strammer inn og kytter til uføre og eldre. Det gjør noe med meg når jeg som ufør vet at det er tøft fra før økonomisk, men at det skal bli ennå tøffere! 
Renta er satt opp, strømregningen blir satt opp, skatten øker,- ikke mye, men den øker. Hvert år nå stiger egenandelene på medisiner og medisinsk behandling. Matpriser øker, så det å “spise seg frisk(ere)” blir nesten en umulighet. Forstår snart ikke hvordan jeg og andre skal klare oss i det daglige!? Alt Regjeringen svarer er: “det skal lønne seg å jobbe”…. Og såklart skal det det!! Men når man/jeg ikke kan det da!? Skal jeg/vi skvises ut av samfunnet ennå mer? Mange må allerede ta valget mellom å betale en regning, kjøpe mat eller medisiner. Dette er hverdagen til mange syke i “rike” Norge i dag. Ufattelig!! 
Så blir man stilt til veggs… “Kan du jogge,- kan du vel jobbe!??” Hvor mange ganger har jeg ikke fått høre den!? Det gjør vond det!! For min “jobb” nå,- er å jogge og trene så min helse og kropp kan bli så bra som mulig og at jeg kan ha et liv uten så mye smerter som mulig. Og jeg håper og ønsker fortsatt etter flere år som ufør at en dag, en dag kan jeg kanskje klare å jobbe litt igjen! Kanskje en dag, eller til og med to i uka. Det er en stor drøm og et mål jeg har, som jeg håper kan bli oppnålig. 
Veien dit er utfordrende, lang og tidvis drenerende. For når jeg trener en dag, så får jeg gjort fint lite annet den dagen. Jeg kan ikke gjøre husarbeid og trene, da er jeg fort utslitt og ødelagt i flere dager. Det handler om valg og prioriteringer. Og ja, akkurat nå har jeg valgt å tillegge meg en kjempeutgift i tillegg til det jeg har ved å melde meg inn på treningsstudio og trening med PT. Det går på bekostning av andre sosiale ting og ennå strammere budsjett. Og når jeg nå da får de andre bekymringene om økte boutgifter og kutt er det kanskje ikke så rart jeg er emosjonell. 
Jeg er singel ufør. Så jeg sitter med alt alene. Og nei, det er ikke så enkelt at jeg kan selge huset. Det er en kårbolig som står på mine foreldres eiendom, og sånnsett har jeg langt lavere boutgifter her enn om jeg skulle eid eller leid en leilighet et annet sted. Men skrekken er å se og kjenne på hva denne Regjeringen tenger og gjør for uføre. Hvordan i all verden skal jeg fortsatt klare meg alene!?? Det er ikke det at jeg ikke ønsker en kjæreste eller en mann i livet å dele det her med. Det er bare det at som kronisk syk med Fibromyalgi og de utfordringer som følger med og det at jeg faktisk må finne en jeg har kjemi med og er ikke akkurat lett. Mange blir og skremt med tanken på å dele livet med en kronisk syk, så når jeg nevner det, er det over før noe har begynt. Av det gjør jeg jo mine erfaringer og lager en falsk sannhet om at dette er sannheten og malen. Ingen ønsker å være sammen med noen som er syk. Så ødelegger jeg for meg selv. Kompliserte greier!! Livet skal ikke vær enkelt gitt, og er ikke for amatører… 
 

Så når jeg nå i disse dager leser om kutt og økte avgifter får jeg bittelitt panikk og bittelitt sint! De negative automatiske tankene kommer snikende. Og jeg vil ikke ha de!! Det igjen tapper meg for energi og smertene øker i kroppen. På trening i går teipa jeg fra hoftene og ned nesten på begge sider med kinesio-teip. Knær, hofter og ankler/legger. Kroppen henger jo sammen og det ene påvirker det andre. Samtidig som ytre påvirkninger som vær og andre mennesker kan påvirke. positivt og negativt. 
Frustrerende når jeg er så godt igang med trening og kroppen har respondert så utrolig bra og godt på det, så kommer plutselig det “gode kjente” ustabile med Fibromyalgi, høst, overganger osv… Det jeg nesten har glemt pga en lang periode som har vært god. Og det gjør meg like trist og frustrert hver gang.  
Etter flere år i terapi hos psykolog for depresjon har jeg masse verktøy heldigvis. Jeg vet hva jeg må og bør gjøre for å snu det og ikke bli nede i dritten selv om det absolutt ikke er lett! Likevel viktig å kjenne på følelsene og de dårlige dagene som det er å kjenne på det gode. Kluet er å ikke bli der for lenge. Det er innimellom kjempevanskelig da en dårlig dag/periode ofte består av både mye smerteer, dårlig søvn og utmattelse. Da er det viktig å gjøre og holde fokus på noe som gir glede. Enten det er å lese en bok eller male eller bake eller se en film eller serie. Eller skriv ett blogginlegg å få lufta og sortert tankene. 
 Så nå når jeg nå tenker over det, er det kanskje ikke så rart jeg har drømt mye og kaotisk,- det er jo nokså kaotisk i huet nå. 
#Aldrigiopp