Tre uker etter operasjon og flytting av posisjon på proteser går det fortsatt framover. Kjenner det her er en helt annen operasjon enn de jeg har hatt tidligere. Ting føles bedre på en måte. Ikke like mye smerter som ved de forrige. Press, ubehag, ja så klart. De har jo ennå ikke festet seg skikkelig og “satt” seg. Så kjenner de på en måte er “løse” under huden. Kjennes mest rart, og litt ubehagelig. Så kjennes det og at ting gror. Det klør, og det gjør faktisk litt vondt å gro innvendig. Jeg trodde for ett par dager siden at jeg kunne klare meg uten noe sterkere enn paracet. Og det gikk kjempefint til klokka ble omtrent fire. Da kjentes det som en kniv ble kjørt inn på siden av høyre bryst, inn mot armhulen. Grisevondt! Og det tok resten av kvelden og halve natta å få kontroll på de smertene igjen.
Jeg “bor” fortsatt i den sexy kompresjons-BH 24/7. Eller tvangstrøye kan det kalles! Det er allikevel mer behagelig å ha den på enn av. En sann befrielse å ta den av litt, for å dusje og sånt. Og de må vaskes ofte siden jeg også sover med de ennå. Men det er såpass rar, ubehagelig følelse etter en liten stund uten at det er godt å få på den (U)sexy tingen igjen! Enn så lenge. For ja, jeg gleder meg til å kunne gå uten den saken igjen og!
Så er det jo og vår, og været er ustabilt, og da blir og min kropp med Fibromyalgi like ustabil. Er jo nesten fire årstider pr dag, så ikke akkurat rart!
Det er derimot nokså slitsomt! Selv om jeg i all hovedsak har klart å gå og bevege meg ut på tur omtrent hver dag, så er ikke det nok for den her kroppen. Den trenger tøying også. Mye tøying! Og er det noe jeg ikke kan gjøre nå, iallefall overkroppen, så er det å tøye…. Seks uker uten å bruke, trene og eller strekke og tøye overkropp og armer er lenge! Selv om det nå “bare” er tre uker igjen! Akkurat det får jeg helt mark av nå!
Kjenner på en enorm rastløshet, trang til å strekke armer ut og opp! Men det hadde vært dumt å trosse. Jeg vil ikke risikere å ødelegge resultat ved å forhindre prosessen i å gro trygt og rolig. Og i aller verste fall, kan protesene snu, vrenge seg. Har hørt det er både smertefullt og blir seende stygt ut. Så jeg får bite tenna sammen og holde ut og være flink å høre på kirurgen litt til!
Som nevnt over har jeg brukt ett par dager på å kontrollere den stikkende smerten som kom brått og intenst. Tror det er fordi det gror, men kunne og kjennes ut som en skikkelig lei seneknute! Det var langt bedre allerede i går, men hang igjen litt, så det å komme meg ut på tur har jeg utsatt litt. Var ikke veldig fristende i det snøværet og vinden i går heller. Ble nesten full vinter i løpet av dagen og kvelden. Heldigvis kom sola fram i dag selv om det blåser litt kaldt og faktisk kommer en og annen snøbyge innimellom og samtidig med sola. Ikke rart en fibrokropp blir ustabil og lei egentlig! Men sånn er det. Hver vår! Så dette kan jeg, selv om det er kjedelig og litt ekstra kjedelig nå i år som både nyoperert, og korona-restriksjoner.
En annen ting jeg faktisk må passe meg for nå, som jeg ikke kan trene på vanlig måte og “bare” gå, elv om det er typ powerwalk/fitnesswalk. Så er det at jeg har gått på meg betennelse i hoftepartiet tidligere pga ensformig aktivitet, og at jeg ikke får tøyd i den grad der uten å bruke press fra armer eller overkroppen. Forsiden og baksiden av lår og legger går veldig fint å tøye. Men midt-imellom-partiet, som hoftepartiet, nedre rygg og mage blir, så har jeg ikke greid å finne en måte å tøye uten å ta med overkropp og armer. Og der i hofter, setemuskler er det slimposer,- og de kan bli skikkelig vonde om de blir betente, noe jeg har erfart noen ganger pga ensformig aktivitet som å “bare” gå.
Så er det å “bare” gå, veldig fint for å holde resten av kroppen, bryst-rygg og armer løst og unngå totalt stiv og låst. Som ved at man faktisk tøyer i bryst-ryggen ved å anstrenge seg og gå såpass raskt at man blir andpusten. Da utvides lunger og muskulaturen rundt, både foran i brystet og i ryggen og strekkes, uten fysisk å tøye og strekke. Og bevegelsen jeg får på armene uten å anstrenge og legge tyngde og vekt på de. Så det er litt vanskelig å finne den balansen der!
Nå er det som sagt tre uker inn i restitusjon, og selv om jeg får litt gro-smerter, så går det bare framover nå og ting vil bare bli lettere og bedre. Og tre uker nå på våren pleier gå fort, selv ved korona-stengt samfunn og nesten-isolasjon.
Jeg har fortsatt tro på at det blir både skikkelig vår og sommer i år også. Jeg tror og restriksjoner og korona vil lette litt etter hvert.
Lysere dager og kvelder, varmere i været og vi er mer ute. Det er og lettere å treffe andre etter hvert når vi kan treffes ute.
At naturen våkner til liv og det grønnes <3 Det er utrolig herlig! Det gir håp, motivasjon og glede!
#Aldrigiopp