Ok! På høy tid å skrive litt igjen her. Siste innlegg er fra oktober 2020, så det begynner virkelig å bli en god stund siden.
Årsaken til at jeg ikke har skrevet noe? Tja… Hatt hendene fulle kanskje, og hodet andre steder.
I januar kastet jeg meg over det største prosjektet jeg hittil har gjort i huset. Male taket og veggene på kjøkkenet. Ikke ett lite kjøkken jeg har heller,- 26,5 kvadrat.
Og med en fibrokropp og dårlige skuldre, visste jeg godt jeg kom til å få utfordringer med store smerter og brenne lyset i begge ender som det heter. Jeg er ikke voldsomt flink til å legge inn pauser, ta fri en dag eller mer. Når jeg starter med noe, gjør jeg det ferdig! Selv om jeg vet inderlig godt jeg tømmer alle ressurser jeg har og må bruke tid på å komme meg igjen.
Det hele startet egentlig med at jeg trengte bytte ut oppvaskmaskinen etter 20 år. Ja, den har holdt så lenge utrolig men sant. Og og da er det jo logisk å begynne å male taket da eller…? Haha… Og når jeg først var igang med taket, måtte jeg gjøre helt ferdig å ta vegger og lister også. Og siden oppvaskmaskinen var 20 år og integrert i kjøkkeninnredningen, og fronten den gang ikke dekket hele veien opp, måtte en ny del bestilles og lages. For så å lakkes i 5 omganger for å få fargene likt. Ja, det balla på seg kan man jo si. Tok meg ca 1 mnd å male hele kjøkkenet! Og joda, noen få pauser klarte jeg å legge inn. Og klarte og begrense antall timer pr dag jeg jobbet. Og jeg er såååå stolt av meg selv, og fornøyd med resultatet <3
Med unntak at jeg ikke har fått montert på det det hele startet med,- oppvaskmaskinen og fronten på den mangler hehe… Men den kommer på nå, bare jeg får litt eksperthjelp av pappa <3
Det har vært godt og viktig for meg å ha noe å henge fingrene i den her perioden. Både fordi vi har hatt korona-tid så lenge. Men og fordi jeg har trengt å kjenne på mestring og avledning. Avledning da jeg har ventet på en operasjon jeg har nevnt i tidligere innlegg. Der jeg skal flytte bryst-protese fra under, til over muskel og fjerne litt kapsling rundt de gamle. Jeg håper det kan hjelpe på den smerten, ubehaget og stramheten jeg føler i og rundt brystene som og forplanter seg til skuldre, nakke osv.
Har stått på liste på Rikshospitalet siden oktober, og ble forespeilet ca 1 års ventetid. Satte meg og på ringeliste om de skulle få en avbestilling eller åpning før det, men var nå forberedt på at ventetiden ble pluss,- minus ett åt. Med lite håp om å komme inn tidligere såklart!
Og – 4/3 ringte de fra Riksen. Uæææææ!! Jeg visste med en gang at jeg fikk tilbud om tid til operasjon, og ble relativt satt ut for å si det mildt hehe
Fryktet nesten om innkalling dagen etter,- men fikk litt mer tid heldigvis. Jeg legges inn 22 mars, og opereres 23. Stressa!? Jupp!! Bittelitt! Men jeg går ikke å gruer meg sånn jeg har gjort ved de tidligere operasjonene! Jeg gleder meg til å vite at jeg nærmer meg mål, og helt ferdig. Flytte proteser til over muskel nå først, og forespeilet 2 til 3 omganger med påfyll av fett etterpå. Så en liten prosess og helt ferdig tar jo ennå litt tid. Men jeg ser enden på det. Og det er det viktigste!
Joda. Jeg gruer meg til nye runder med inaktivitet og smerter. Jeg gruer aller aller mest til å måtte regne med å måtte reise hjem med ett dren eller to stikkende ut av kroppen. Det er bare så guffent, ubehagelig, ekkelt og ja,- helt jævlig! Men det skal gå. Det må jo bare det!
Ny runde med inaktiv, ikke bruke armer noe særlig og løfte maks 1 kg i flere uker,- samt “bo” i kompresjonstøy… Gosh som jeg gleder meg(ironi)!!
Men igjen. Heller noen uker eller mnd med smerter og ubehag, enn resten av livet. For har virkelig håp og tro på at dette kan hjelpe. !00% smertefri vet jeg at jeg ikke blir pga Fibromyalgi. Men betraktelig bedre er målet.
BRCA1 er ikke en enkel greie å deale med. Det tar liksom aldri helt slutt. Må følges opp og følges med. Det er også fortsatt såpass ung oppdagelse, at de ennå ikke er helt ferdig kartlagt hva og hvor mye BRCA-mutasjon omfatter av hvor kreft kan oppstå foruten brystkreft, eggstokk-kreft og prostatakreft, og noe forhøyet tarmkreft. Så jeg var nylig å tok koloskopi for å utelukke det også.
Visste det var vond og ubehagelig. Men fy F…. så vondt!! De ga meg heller ikke smertestillende med en gang, ennå jeg sa klart i fra at det måtte jeg ha pga Fibromyalgi og smerteømfintlig. Fikk etter hvert, men ikke nok. Skal tilbake om 3 år, og er nok mer forberedt da vil jeg si. Vil heller og ha den undersøkelsen og smerter en halvtimes tid, enn alternativt uoppdaget sykdom!
Jaggu godt å ha noe å fylle dagene med som ufør og i nedstengt land i koronatid hehe 😛
Velger å holde fokus på nå! På at det er vår! At det kommer til åpnes opp igjen, og verden går videre. At vi har lært noe på veien vi kan ta med oss.
