Hverdagslykke er å våkne til ett hvitt teppe som har lagt seg utover bakken, og snøen som fortsatt daler ned og gjør verden lys, lun og stille.
Så kommer jeg ned. Fyrer i ovnen, går og setter på kaffe og ordner frokosen og tar den med i stua. Setter på God morgen Norge og åpner Facebook og nyheter. Det meste handler om snø der også… Kanskje ikke med samme glede jeg kjente på da men. For det råder kaos på Østlandet idag. Det har kommet ca 10 cm snø iløpet av natten og tidlig mårgen. Skulle tro vi i Norge visste at hver sein høst og vinter kommer det snø! Og skulle treo at de fleste av oss som bor her er vokst opp med nettopp snø og vinter. Og galttkjøring er en del av kjøreopplæringen. Så hvorfor i all verden greier vi ikke å kjøre bil på vinterføre!? Må le!! Men egentlig nesten litt trist at det er sånn.
Uansett satte ikke det noen demper for mine planer for dagen!! Som selvfølgelig innebar en tur ut på EVO og trene litt.
Men aller først må jeg komme meg dit! Og det er jo litt lotto på en “kritisk” snøværsdag tross alt. Aller først måtte jeg vasse mange meter igjennom 10 cm snø før jeg kom på brøyta vei. Så var spørsmålet om hvor forsinka bussen var, og om den i det hele tatt kom hehe… Jeg har førekort, men ikke bil. Så defor må jeg bruke beina,og/eller buss. Og den kom den! Bare litt forsinka. På med setebeltet!! Bruker alltid det, men ekstra viktig på en sånn dag da det nesten er risikosport å kjøre buss/bil!
Kommer meg trygt til trening og full av pågangsmot og glede over snøvær og at det er er utrolig godt å få igang kroppen og kjenne jeg bruker den! Masse gode og fine endorfiner/lykkehormoner!
Den ble ingen liten økt i dag for å si det sånn… Ble en nokså god og hard og lang en. Men så lenge det går, og fungerer gjør jo ikke det noe. Joda. Jeg brukte meg opp helt!! Såpass tom at det var utrolig slitsomt å ta bussen hjem og gå de meterne. Men hva gjør vel det!? Jeg har ingen andre planer i dag, og de klærne som henger til tørk, henger nok der i mårra også hehe
Det handler om prioriteringer. Hva jeg vil og trenger og MÅ den dagen. Som ufør er det derfor viktig å balansere det man må og vil og bør. Hva er viktigst den dagen!? Og jeg syns jeg har blitt nokså flink til å balansere dette. Det eneste jeg må øve mer på er å sette av tid og heve prioriteringen på det sosiale og venner. Det har måtte vike litt til fordel for trening da det har vært viktigst nå en stund. Det har med at treningen styrker kroppen min såpass at jeg tåler mer både på det fysiske og psykiske plan. Hadde jeg ikke trent, hadde jeg heller ikke hatt overskudd til venner og annet sosialt. Har prøvd det mange nok ganger, så veit det betaler seg å prioritere helse, altså trening først. Så faller de andre tingene på plass av seg selv etterhvert,- med litt god viljestyrke og øving såklart.
Nå skal kvelden nytes med fyr i ovnen, meditere litt på “spikermatta” lese litt bok og kanskje se litt tv eller film/serie. Uansett nokså rolig resten av dagen/kvelden.
#Hverdagslykke
