Mitt ønske om en stille og rolig natt gikk i vasken… Så hva har det å si for meg? Hvordan påvirker mangel på søvn med kropp og hode?
Ganske mye faktisk. En dag eller to er stort sett ikke noe stort problem. En uke, ja da begynner de fleste å kjenne det godt. Flere uker og over lengre tid er ganske ødeleggende for de aller fleste. Jeg snakker jo kun for meg selv, men jeg vet at jeg ikke er alene om det. Og det finnes utallige studier og “bevis” på at lite søvn over tid går ut over helsa. Her er en link til en: https://www.lommelegen.no/s%C3%B8vn/s%C3%B8vnvansker/artikkel/for-lite-sovn-slik-pavirker-det-kroppen-din/69120089
Synes bildet over er beskriver godt hvor jeg er og hva jeg må huske akkurat nå. For nå når jeg er så til de grader i underskudd av søvn og går rett ned! Ned i kjeller`n! Irritabel, ukonsentrert og hukommelse som en gullfisk! Hodet kjennes som full av sukkerspinn…. Og kroppen er stiv og full av vondter. Emosjonell og den minste ting setter igang tåreflommen. Ikke bare triste og vonde, neida. Alt som kan oppfattes som rørende og fint og vakkert hehe.. Og jeg har mest lyst å sove. Føler kroppen er så tung og må kjempe for ikke å duppe av når jeg sitter rolig. Kjemper og for å treffe rette taster og sette bokstavene i riktig rekkefølge når jeg skriver her nå Slitsomt!
Så hva Var det den siste delen av diktet da….. Å klare å se det beste i meg selv. Se de positive tingene i dagen. Det er pokker ikke lett! Jeg skal uansett prøve!
Jeg har jo verden beste terapaut gående rundt her. Som krever oppmerksomhet og kos. Og av og til litt mat da hehe. Han hentet jeg for snart 7 år siden som en bitteliten hårball. Verdens skjønneste lille venn. Jeg var nyoperert etter å ha fjernet eggstokkene forebyggende pga BRCA1. Høyrisiko for bryst og eggstokk-kreft og med ca 87% risiko, så tar man grep! Så jeg ble liggende mye på sofa`n og det passet lille nurket perfekt! Med et brunt fluffy pledd lå jeg under og han lå oppå på brystet mitt. Det var terapi det! Nå er det pleddet blitt et “må ha” for å ligge i sofa`n. Til nød et annet lignende som er hvitt. Men det brune er liksom blitt hans. Han er en raring. En pussig morsom karakter som “prater” en hel masse. Ikke veldig enkelt å forstå, men jeg har lært at det er forskjell på velkomsthilsen, kos, og litt “kjefting” når jeg har vært borte eller at nå er det på tide å stå opp.
Vi diskuterte lenge navn på denne lille lykkelige pusen som boblet over av glede. Vi landet på Stratos. Og nå 7 juli blir han 7 år! Voksen “mann” er han blitt. Men med fortsatt massevis av barnlig fakter og glede. Og en reser på jakt! Fanger mus og digre ekle jordrotter som han kommer og viser stolt fram. Og jeg roser han opp i skyene hvor flink han er. Det er jo kjempebra han tar de. Bor på et småbruk, uten andre dyr, men det er jo et sted det ofte er lett det blir mye mus. Og jordrottene ødelegger det meste i hage og jorder om de får holde på. Så såklart må han få skryt! Da kommer han mjauende og og stolt og kry og buster med halen. Han er rar! Og fin og god!
Det er på dager som dette jeg er aller mest takknemlig, og trenger mest den lille, store terapi-pusen min.
