Har vært hjemme noen dager nå. Kjeder meg jo litt, men orker ikke mye heller da. Og jeg skal ikke gjøre så mye heller. Ta det med stor ro i tre uker. Ikke løfte armene over hodet, eller strekke ut til siden. Ikke løfte mer enn ca 1 kg. Det begrenser ganske mye! Det vil også si null trening og/eller tøying. Kjenner jeg bekymrer meg og stresser litt med det. Veit så altfor godt hvordan fibro-kroppen min reagerer på det.
Men jeg får lov å gå tur. Altså rusle-tempo. Og det er bedre enn ingenting. Så jeg rusla en tur ned til elva i går. Utrolig godt å bevege seg litt. Ikke lange biten, og har vel aldri brukt så lang tid på den turen før. Men det er mer enn langt nok. Blir utrolig fort sliten og tom! Gjentok turen i dag. Gikk ikke fortere i dag heller hehe. Men det er jo ikke det som er poenget heller. Hele poenget er å bevege meg så jeg ikke stivner i hele kroppen og og “vondtene” setter seg.
Heldig med været og så langt. Ikke regn, men heller ikke glohett! Det tror jeg kan bli en utfordring med den der spanxen på 24/7 om gradene stiger…
Ellers synes jeg det går ganske greit. Den største og tyngste aktiviteten hittil var å dusje etter rusleturen i dag. Vaske hår, shave legger, tørke og bytte plaster. Usj! Er så dårlig og pysete der! Fikk tatt av alle de plastrene som kirurgen satte på. De klødde og gjorde sykt vondt! Så må det lufttørke før nye kan settes på… Kaldsvette og uggen og nesten så jeg gikk i gulvet av det der hehe… Men det gikk. Så var det å få på den komresjonsbuksa igjen. Det er pes! Så sliten når jeg var ferdig at man skulle tro jeg hadde løpt maraton og løfta vekter!! Fikk det på, og nå kan jeg synke ned i sofa’n og bli der resten av kvelden!
