Skulle ønske jeg kunne si jeg ikke stresser og at jeg klarer si: ja jeg skal skrive ned og planlegge gjøremål. Jeg er sjef over egne tanker og kan selv velge hvem jeg skal vøre i dag. Er jeg glad? Lykkelig? Bestemt? Energisk eller sporty i dag? Men akkurat nå sier bare hodet mitt “hvordan skal det fungere for meg!?? Som ikke aner hvordan form og kropp jeg har fra dag til dag. Når mål og delmål må skrotes gang på gang pga ustabil helse og en lite samarbeidsvillig kropp!?” Med frykt for å sitte igjen å kjenne på nederlag og skuffelse holder meg igjen fra å planlegge dagene.
Jeg strever om dagen. Får ikke tak på de positive tingene. Alt det usikre og MÅ-ting tar overhånd. Og selv om MÅ-tingene i seg selv ikke er egentlig drepen og/eller kjedelig, så har jeg såpass lite energi pga lite søvn hver natt pga bråk fra russen siste 14 dagene.Akkurat nå ønsker jeg all russ langt pokker i vold og håper karma biter de!!
I går kveld tok jeg det jeg kunne av hjelpemidler for å få sove, samt propper i øra. Og har sovet over 10 timer. Deilig tenker du kanskje… Men neida, blir helt ødelagt! Ligget for lenge så kroppen blir stiv, vond og ødelagt. Matt, utslitt. Emosjonell ganger 10.
Jeg vet det snur. Jeg vet jeg greier å snu det! Har gjort det så mange ganger før. Må “bare” stille inn på riktig “kanal” og finne motivasjonen til å gjøre det. Den kommer som regel helt uventet og fra uventet hold. Det er igrunn godt. Godt når det skjer og godt å vite at det skjer, og at jeg har det i meg. Bare det løfter humøret litt.
Jeg har hatt gode hjelpere på veien for å lære meg og gi meg verktøyet for en noenlunde sunn psykisk helse.
Jeg har hatt gjennom flere år gode terapauter på psykisk helse i kommunen. Spesielt hun siste jeg hadde der var utrolig dyktig og traff meg og forsto hva jeg trengte. Ikke bare en å samtale med, men aktivt jobbe med og løse opp og endre/stoppe automatiske negative tanker og hvordan jeg oppfattet og så på meg selv. Selvfølelse.
I tillegg traff jeg ei herlig dame som jobbet med alternative metoder. Akkurat timet riktig var jeg på et kurs hos henne. Det sammen med henne på psykisk helse ble vendepunktet for meg. Jeg forsto plutselig! Jeg fikk tilbake selvfølelse og så både meg selv og andre på en mer åpen og ny(for meg) måte. Jeg ble modigere, og turte ta sjanser igjen. Og det er jo kjempeviktig og morsomt og godt! Tenk at to mennesker som kom inn i livet mitt gjorde alt dette med og for meg!?
Tenk at jeg fant ei god venninne i hun jeg var på kurs hos!? Som jeg kan stole på, utvikle meg med. Som tør “sparke meg bak” når jeg trenger det og som utfordrer meg og gir av seg selv. Det er så viktig for oss og har så utrolig mye mer verdi enn vi kanskje tenker over i hverdagen. Jeg kjenner jeg er så takknemlig for det jeg har lært og for de jeg har i livet mitt nå. Jeg kjenner og jeg er takknemlig for at bare ved å skrive dette innlegget her, så har humøret og tankene mine snudd mye!
Det var dagens, og ukas sutring og negative perspektiv…. Som skal snus til det bedre og klatre opp igjen! Jeg skal og jeg VILL!!
God helg <3
