Når jeg våkner og kjenner at joda,- jeg kjenner kroppen i dag og. Den er stiv og vond. Da har jeg noen valg. Jeg kan bli liggende å kjenne etter og synke ned i melankoli og vita at jo lenger jeg ligger her, jo mer vondt får jeg. 
Jeg kan stå opp og fortsette dagen på sofaen og synes synd på meg selv og at smertene vokser og jeg tilslutt må ta sterke smertestillende. 

I dag velger jeg heller å kjempe! Jeg velger å være positiv og å gjøre det jeg vet virker best! Jeg velger hvem jeg skal være i dag. I dag skal jeg nemlig være den som fighter og ikke legger meg ned! Med vondt skal vondt fordrives,-  er det noe som heter. Og det er så inderlig sant! For å legge ut på joggetur med verk er ikke bare bare før jeg blir varm i kroppen. Men når den er blitt varm, ja da er det jammen meg godt også. Det er godt å bruke kroppen og kjenne mestring! Det er godt med frisk luft, tross masse pollen, og sola varme. Det er godt  å utfordre seg selv og sakte men sikkert kjenne at mye av stivheten og smertene løser seg opp og blir mildere. Det er og godt å komme inn etter endt joggetur og gjøre noen styrkeøvelser og masse tøying. Så kan jeg tenke at det bilde som ligger øverst er beseiret og ikke en sannhet lenger. Det er godt det!!! 
Jeg velger lykkehormoner!