1. mars var jeg på halvtårs-kontroll etter nok en rekonstruksjon på brystene etter jeg fjernet de i 2016 grunnet BRCA1 feil. Det var 4. operasjon som ble gjort. Og grunn til at det er blitt hele 4 er at jeg etter første, der jeg fjernet alt fikk ekspandere som ble lagt under muskel og som måtte fylles opp til ønsket størrelse i etapper, så skulle disse byttes med en varig silikon-protese. Man får ikke velge gedigne store da dette er operasjon av helsemessige årsaker, og ikke rein skjønnhets-industri!
Så ville ikke min kropp som har Fibromyalgi fra før ha noe av å ha proteser under muskel. Det ble press, irritasjon og masse smerter, så det endte med å flytte de til over muskel. Det hjalp masse selv om det tok tid. Alt med muskler og sener som er skadd tar tid, og dette visste jeg godt.
Jeg var optimist og lettet over at smertene avtok og det virket bra lenge. Så begynner ting å endre seg. Mer og mer blir det tydelig med “dobbeltpupp” som “gror” fram. Så når jeg igjen var til kontroll så heldigvis kirurgen det samme og jeg ble satt på venteliste for ny operasjon for å rette opp dette og bytte proteser som ikke passet min kroppstype. Jeg var heldig da jeg ringte sykehuset og spurte om hvordan jeg lå an på venteliste og at jeg gjerne kunne ta en avbestillingstime på kort varsel. Hun sjekket listen og fant en time med en gang, en måneds tid fram,- 19 mai 22. Selvfølgelig tok jeg den!
Jeg så fram til og satset på dette skulle bli siste! Det er tidkrevende og krever mye både fysisk og psykisk med de her operasjonene. Jeg fatter ikke de som gjør dette ene og alene for å “bedre” utseende og mange gjør jo mye! Det er smertefullt og setter deg inaktiv i mange uker etterpå. det er så kjedelig!
I løpet av høsten som var nå, har særlig høyre bryst endret seg noe. Jeg vet jeg har tynnere hud på det brystet enn på venstre, som gjør at riplinger(synlige “bulker” fra protesen) blir mer synlige. Det har ikke plaget meg noe særlig.
Men når jeg etter hvert kjente en masse, “geleklump” i høyre, oppe mot brystbenet og nærmere armhulen undret jeg litt. Var det en ansamling av levret blod som lå der? Jeg kjenner godt den massen under huden. Den skaper et press, irritasjon i nerver og sener rundt og den er tidvis vond. Ja jeg har selvsagt nevnt dette til lege, men min fastlege har vært borte, så det har vært vikarer. Og beskjeden er: “du har fjernet alt, du er ferdig operert, så det er ingen fare”…. Selv om jeg vet at andre har opplevd å få brystkreft selv etter fjerning. Fordi de ikke kan med 100% sikkerhet si at de har fått med 100% alt! Det kan være 1% igjen, og det er jo nok.
Jeg tror ikke det er kreft eller noe skummelt i denne. Men uten undersøkelse vet man ikke rett og slett. Og når jeg tok dette med kirurgen på onsdag var hans reaksjon noe helt annet enn de andre. Han henviste rett til Radiumhospitalet, for ultralyd, og før jeg rakk gå ut av døra på Rikshospitalet etter timen på onsdag, tikket det inn en melding om time på Radiumhospitalet allerede 9 mars.
Det er vanvittig betryggende og godt når det går så raskt!
Det er fryktelig mye annet som går tregt i helsevesenet, og mye har store etterslep nå. Derav 6 mnd-kontroll 10 mnd etter blant annet.
Klart jeg er spent! Men jeg nekter overtenke og legge noe mer i det før jeg vet. Jeg har masse annet å bruke den energien på enn å overtenke, grue meg og bli redd for noe jeg ikke trenger ennå. Det er det det er, noe mer får jeg ikke gjort nå rett og slett.
Så tilbake til planen videre med tynn hud og ripling.
Det blir først å vente å se med ultralyden på Radiumhospitalet. Og når min kirurg får svar fra de, ringer han meg og legger planen videre derfra.
Da blir det en fett transplantasjon fra sidene(sideflesket) som sprøytes inn rundt høyre bryst. Ja, det er fettsuging der fettet brukes, i stedet for å kastes, og de tar kun det de trenger for å fylle ut og “polstre” høyre protese.
Jeg har gjort dette en gang tidligere. Det er vondt! der de høster fettet fra. Så igjen,- jeg fatter ikke at folk går å gjør det her, altså fettsuger for rein forfengelighet framfor å spise mindre, og ikke minst trene. 6 uker inaktiv isteden for å trene, være aktiv. Takke meg til trening da gitt!
Jeg var skikkelig redd og nokså sikker på at høyre bryst hadde kapslet seg eller snudd seg eller noe. Fordi det kjennes, oppleves hardere, strammere og kaldere enn det andre. Jeg har aldri opplevd og hatt kapsling før, eller sett det, så jeg aner ikke hvordan det ser ut eller kjennes. Men greia var rett og slett at pga min tynne hud, den massen som er der og ikke minst tatt med betraktning at jeg har Fibromyalgi,- som betyr et overaktivt nervesystem som overtolker alt i og på kroppen. Små ubehag kan lett oppleves som smerter. Så kombinasjonen av dette ble følelsen, overtolkningen av at det kjentes hardt. Merkelig lite som skal til. Og jeg hadde ikke ofret det her en tanke før kirurgen var inne på det. Da sa det “pling”!
Det er viktig for meg å forstå kroppen min. Skjønner at ikke alt har en verken god årsak eller forklaring. Men så godt det lar seg gjøre iallfall. For jo mer jeg vet om egen kropp og helse, jo mer kan jeg jobbe med det istedenfor mot det. Vi har bare EN helse, En kropp, ETT liv! Ta vare på det og gjør det beste ut av det!
#Aldrigiopp