En-og-enhalv uke inn i nedtrapping av Fontex, og det går noenlunde greit. Stabilt ustabilt,- jupp!
Som å kjøre berg-og-dalbane emosjonelt og energimessig.
Kommer ikke “bare” fra nedtrapping. Det er fortsatt vår, og våren i seg selv gir ustabilt vær, som igjen påvirker en kropp med Fibromyalgi, og dessuten er pollensesongen i full gang, noe som igjen påvirker energinivået det også. Jeg er og drøyt 9 uker etter operasjonen der jeg flyttet brystprotesene fra under til over muskel, og i gang med å tøye ut og trene opp kroppen igjen. Så “alle bekker små,- gjør en stor å”… Alt på en gang…
Til tider absolutt utfordrende da dette med energinivå og emosjoner spesielt svinger mye. Selv om jeg ble fortalt og “advart” av min fastlege om at en del følelser jeg ikke har kjent på på samme måte nå i mange år fordi Fontex har lagt lokk på toppene særlig.
Det å kjenne igjen de forskjellige følelsene på en måte. For joda, det er faktisk litt vanskelig å kjenne de igjen helt akkurat nå. Både fordi de på en måte blandes og flyter litt over i hverandre og fordi det skifter så fort. Ikke 24/7 heldigvis, for jeg klarer avlede litt og når jeg holder meg litt igang med ett eller annet, så er det litt lettere. Men når jeg nå ikke hele tiden klarer det fordi energien mangler, så, ja. Da kommer det lett. Også det “gamle” jeg har jobbet mye med før, kommer lettere opp nå. Det er litt skummelt. For jeg kan fort gå i den fella å bli litt redd for å falle tilbake i automatiske negative tanker og depresjon,- selv om jeg og vet at jeg er på et helt annet sted nå og bedre rustet med både erfaringer og “verktøy” til å ikke gjøre det!
Jeg syns ikke det er bare skummelt! Jeg gleder meg faktisk over det også. For joda, uvant å kjenne disse følelsene og særlig toppene, og å kjenne igjen og skille de. Men det gir og en form for utfordring og mestring som også absolutt er god! Litt forvirrende ja hehe
En som sa til meg i går, at det er lettere å trene opp fysisk enn psykisk. Og det har han jammen meg veldig rett i!
For å trene fysisk er det både lettere å først kjenne resultater, enten det er kondisjonstrening eller styrke. Så ser man jo sakte men sikkert endringene fysisk på og i kroppen. Men på det psykiske “ser” man det ikke på samme måte. Det tar ofte mye lenger tid å merke endring. Både for en selv og for andre. Og mange ganger kan resultatet av det en har lært vises først lenge etterpå. Kanskje måneder, ja også år faktisk.
Jeg ser ofte for meg hjernen min i skuffer og skap. Der noen er det rot i, andre er låst og andre igjen står vid åpne. Noen står det navn på, og sortert ferdig med merkelapper om hva som er i og er enkle å finne. Så er det noen som er glemt å merke eller merket feil, da er det vanskeligere å hente ut riktig informasjon når det trengs. Men klart, alt kan bli enklere med øvelse, repetisjon og trening.
Som de sa på et kurs i kognitiv terapi jeg var på en gang via psykisk helse(lavterskeltilbud i kommunen), så er det å jobbe seg ut av en depresjon, eller annen psykisk lidelse som å lære seg et helt nytt språk som skal brukes i dagliglivet. Det tar tid, innsats og stor dose vilje! det kreves en dyktig lærer i starten for å legge grunnlaget. Jeg er utrolig takknemlig for at jeg ba om dette og nå kan bruke det i min hverdag. Ikke alt er på plass ennå. Men som sagt: Ting tar tid! Og alt dette hjelper meg å takle, og stå i de utfordringene jeg føler på pr i dag. Med tanker, følelser, nedtrapping, opptrening osv….
Så selv om det nå flere ganger daglig kan føles alt fra skikkelig dritt og håpløst, for i neste til glede som plutselig er vanskelig å skille fra om det er sorg,- over til irritasjon og sinne. Og å prøve å ikke legge for mye tanker i og til dette og håpe og krysse fingre for at dette ikke varer altfor lenge også. For med alt dette som svinger er det ikke veldig rart jeg blir utmattet og får lite energi!
Jeg skal fortsette å prøve holde fokuset på det som er positivt. Slippe tak i det som ikke trenger eller er vits å holde tak i! Fokus på det jeg kan kontrollere og gjøre noe med og la det andre ligge rett og slett!
Fortsette å trene, fysisk og psykisk. De to henger forresten sammen.
#Aldrigiopp