En liten oppdatering på hvordan det går med nedtrapping av Fontex.
Jeg er godt inne i uke tre nå, og merker endringer godt ja. “Lokket” som har ligget over toppene av følelser og reaksjoner er virkelig i ferd med å lette og forsvinne. Det gir en del utfordringer på godt og vondt.
Utmattelse, store svingninger i humør og følelser, og andre symptomer på nedtrappingen som uvel/kvalme, noe mer smerter i kroppen, litt dårligere matlyst, men også rastløshet.
Det blir mange svingninger i løpet av en dag, og mange av følelsene og tanker og reaksjoner kjennes “større”, om det kan sies sånn og gi mening.
Det at jeg er høysensitiv og plukker opp energier og frekvenser utenfor meg selv også gjør at jeg blir litt tappet for energi og fort sliten.
Som at jeg lett sanser hvilken energi ett annet menneske kommer inn med, eller hvordan energien i et hus, ett sted kjennes. Om det er lett eller tung energi f.eks.
Så er det og fullmåne i dag, og jeg merker godt på kroppen det også, da jeg blir fort rastløs, og ofte sover dårlig og lite, pluss at jeg og drømmer mye og voldsomt rundt fullmånetider. “Vampyrvarulvfullmånemagigalskap” hehe..
Alt henger sammen i kroppen!
Det er nå litt i overkant av 10 uker siden operasjonen og kroppen har jobbet og jobber fortsatt med å restituere seg og bli vant til og tilpasse seg de nye protesene og plasseringen, og også opptreningen krever sitt. På toppen av dette valgte jeg å trappe ned Fontex, og det er klart at alt dette krever mye av kroppen min. Kropp og hode,- som for meg er en og samme greie.
Jeg byttet og hormonpreparat, HRT, jeg tar fordi jeg fjernet eggstokkene for snart ni år siden forebyggende pga mutasjon i BRCA1 genet(høyrisiko for enkelte former for kreft). Jeg har hatt en del bivirkninger av de hormontablettene jeg har brukt til nå. Så gikk derfor over til Estrogel som skal smøres på huden og gir ikke de bivirkningene som tablettene gir. Men det også gir endring i systemet i kroppen. Hormoner har veldig mye og stor innvirkning på alt i kroppen vår!
Energi jeg har litt lite av fra før. Med Fibromyalgi der ett av en haug symptomer er utmattelse/fatigue og i tillegg nå, har jeg veldig lite jern i kroppen(under 15 mol fortsatt, der ref er min 15 og maks 200 mol) noe som og gjør at jeg har lite å gå på energimessig.
Som nevnt så letter “tåka på toppen/lokket” som har ligget og dempet/fjernet toppene. De har aldri blitt borte borte,- men ser for meg en høy fjelltopp med tette skyer/tåke rundt der toppen da ikke synes pga skylaget. Men nå fjernes dette “skylaget” og alt blir mer tydelig, samtidig er det utrolig slitsomt den å “nå den/de toppen(e). Den lille ekstra biten jeg ikke har nådd på mange år nå, krever innsats og mye energi.
Så det er litt mye på en gang nå kjenner jeg, men jeg har valg noe av dette! Jeg har valgt operasjon, og jeg har valgt nedtrapping. Månefaser og Fibromyalgi har jeg ikke verken valgt eller mye kontroll på, så det får gå sin gang og jeg får prøve henge med, og bare bite tenna sammen og stå i det til det roer seg igjen. Holde fokus på delmål og mål!
Delmål er for meg nå, en dag av gangen. Korte, små og realistisk gjennomførbare ting godt blandet med må og bør og vil,-ting.
Og mål er mer langsiktig, men fortsatt realistisk og flytende. Ofte kan målet endre seg da veien blir til mens jeg går, mens noen mål er satt fast for å oppnås som de er satt.
Dette er utfordrende og slitsomt som sagt og tar mye energi.
“Skylaget” som letter og synliggjør mye som har vært gjemt og glemt. Igjen litt som å lære ett nytt språk. Forskjellen er at å lære et nytt språk som oftest er høyst frivillig, mens det som skjer av endring i og med meg selv, i kropp og hode ikke er “frivillig” i den forstand og grad. Det er ikke at jeg overtenker, over-analyserer. Men i motsetning med det å lære ett nytt språk, som jeg da kan legge fra meg og ta så mange og lange pauser jeg vil fra, så kan jeg ikke gjøre det på samme måte med følelsene og reaksjonene jeg får nå. De kommer helt på automatikk og jeg er faktisk pokka nødt til å analysere de for å kjenne de igjen og ikke minst bli kjent med de. Jeg må stoppe, kjenne og spørre om disse er reelle, er de riktige, er de viktige? Hva betyr de? Og ikke minst hva og hvorfor kommer de? Er de riktige for den situasjonen jeg befinner meg i akkurat nå? Så ja, det er enormt krevende og utmattende. Jeg må bruke så godt som alt jeg har lært i løpet av de årene jeg har brukt i terapi tidligere. Ta fram gamle notater og lærebøker og skjemaer. Full “skoledag” med omskolering på pensum, og en “skoledag” der det går langt utover en 7-timers dag…
Kjenner nå det er på tide med en pause, et “friminutt”. Så jeg tenker at å legge meg litt ned på “spikermatte” og meditere, lade, er en god idè nå.
#Aldrigiopp