Det nærmer seg jul nå. Mindre enn en uke igjen. Jeg veit at mange gruer seg til jul av forskjellige grunner, og jeg kjenner den følelsen godt selv også. Jeg gruer meg ikke nå lenger, men jeg gleder meg liksom ikke helt heller.
Det som gjør det ekstra vanskelig når jeg grua meg tidligere var at jeg fikk dårlig samvittighet fordi jeg grua meg. Så ble jeg trist for at jeg grua meg og fikk dårlig samvittighet. Man skal jo glede seg til jul! Nesten som det er en fastsatt lov det. Og om man ikke gleder seg er man “lovbryter” på en måte. Kompliserte greier. Men absolutt virkeligheten for mange.
Som sagt gruer jeg meg ikke lenger til jul. Jeg er bedre rusta nå enn tidligere, og fått mer “verktøy” fra terapaut jeg var hos tidliger. Utrolig takknemlig for at jeg fikk de “verktøyene” så jeg kunne gå jula i møte litt bedre og med litt mer glede og håp.
Mye av grunnen til at jeg grua meg var stresset. Stresset med alt man skal rekke å gjøre i huset, julegavehandling, og mat som må kjøpes inn. Alt dette har “dobbelt-strass” for meg, og sikkert mange andre. Stresset med å julegaveshoppe der jeg må ut og det er noe som følesmsom en million andre mannesker samtidig. Det gjør meg enormt sliten! Så var det den andre delen av stresset som nesten er værret. Den økonomiske. Som singel ufør har jeg ikke allverden å rutte med, og jula gjør ett kraftig innhogg i økonomien. Konstant stress på om kronene holder og rekker til både mat, gaver og medisiner oh helst så jeg har litt litt igjen jeg kan ha i reserve og eller gjøre noe jeg liker og syns er gøy.
Det er nesten litt rart at jeg av og til blir mindre sliten av å ta en tur ut på en pub eller lignende, enn å være i familieselskap. Det er sårt og vondt! Men jeg forstår endelig hvorfor!! Og det er en lettelse og godt! For når jeg er med familien er peg mye mer på. Jeg er mer tilstede enn når jeg er ute på “by`n”! Var nokså befriende å komme til den konklusjonen/oppdagelsen. Da kan jeg slippe den dårlige samvittigheten om å bli sliten med familien. Det er fordi jeg er på. og jeg skal ikke ha dårlig samvittighet for å ha en kronisk sykdom. GOSH! Tenk at det har tatt så mange år å “lande” i dette! Men endelig!! selv om med utmattelse kommer jeg til et punkt der det ikke ermer energi å hente. Kroppen sier totalt stopp! Og da er det bare å hvile. Samle seg og samle ny energi. Jeg får mye av det gjennom meditasjon.
Som kronisk syk med Fibromyalgi og smerter konstant, og noe utmattelse, er ikke akkurat stress “medisin”. Stresset trigger symptomene og de har da en tendens til å “blomstre”, noe som gjør det en smule utfordrende å hold det gående og hode oppe. Hjelper ikke akkurat med væromslag midt i det hele heller….. Gikk fra -12 grader i går til +2 i dag. Det kjennes for å si det mildt!
Men nå er jeg så klar jeg får blitt. Juletreet er til og med oppe! Aldri pynta juletre så tidlig før, men koselig ble det. Og jeg kan nå si at jeg iallefall har litt julestemning. Forigge uke hadde jeg ikke julestemning overhodet! Det var trist.
Tross smerter og “tannverk” i kroppen har jeg planer om en tur ut i kveld. På “Julebord for folk uten kollegaer”. Joda. De som har kollegaer er også velkomne. Tror det skal bli koselig og moro, og også godt med et avbrekk i førjula.
Til slutt vil jeg gi et tips til dere som fortsatt gruer dere.
1: Hva gruer du deg til og hvorfor?
2: Hvordan er DIN innstilling? Er den negativ?
3: Du kan ikke endre andre, men du kan endre deg selv og hvordan du tenker og opptrer.
4: Tankens kraft! DU bestemmer over egne tanker. ØV!
Riktig God Jul til alle <3