Her om dagen nevnte jeg at jeg ventet på svar om en henvisning til Rikahospitalet, plastikk kirurgisk avdeling for vurdering. Må si jeg ble positivt overrasket når det tikket inn en melding på innboks i Helsenorge om innkalling allerede 14 oktober.
Jeg er veldig spent, smånervøs og ca 1% optimistisk akkurat nå. Ok, kanskje 10% da hehe
At jeg ikke helt greier være mer optimistisk har nok litt med at jeg ikke er på topp om dagen.
Det er høst, og ennå i det jeg anser som overgang til høst. Mye ustabilt vær og temperatur, over 20 grader i skyggen har det vært de siste dagene, og annenhver natt ned mot 0 grader eller tippa til minusgrader. Det er kaldere vind som og påvirker en kropp med Fibromyalgi relativt mye!
Mye smerter som igjen påvirker søvnen, som igjen påvirker energien. Den kjente evige runddansen.
Altså jeg nyter siste rest av varme dager og sol. Men det blir litt store kontraster da jeg kan sitte i bikini på dagtid, men så fort solen går ned , er det fram med ullsokker og pledd hehe
Jeg liker høsten med farger og også den kjølige gode lufta. Jeg liker alle årstidene på hver sine måter i grunn.
Så selv om kroppen skriker og protesterer er det desto viktigere å holde fokus og opprettholde treningen og ikke minst tøyingen. Tøying er for meg alfa og omega nå i overgang til høst. Slurver jeg, får jeg det igjen i form av stivhet og mer smerter.
Å gå med mye smerter over tid, påvirker så klart søvnkvaliteten. Og hode og kropp hører faktisk sammen. Vi kan ikke skille det ved halsen! Så da er det heller ikke overraskende at det som sitter i hodet påvirkes på mange måter. Og her er det viktig å være bevisst! Ikke la seg drive inn i fibrotåkedis og “forsvinne”. Det er nemlig nokså enkelt og “behagelig” å ikke kjempe. For å kjempe kreves energi, noe en da jo har lite av, så det er utrolig slitsomt til tider. Sier seg jo selv. Kjempe en innvendig kamp når en egentlig ikke orker.
Nå vet jeg at det er noe som heter tankens kraft. Og at det er JEG som har/skal iallfall ha kontroll på egne tanker og tankekjør. NEI, det er ikke lett. Lang derifra. Men om jeg ikke tar den kampen der og da og lar meg gli inn i fibrotåkedisen,- ja da blir det ennå mer slitsomt. Ennå mer negative tanker. Ennå mer dårlig søvn og mer smerter. Jeg VIL ikke det! Jeg VIL ha så god LIVSKVALITET jeg overhodet kan klare. Ja, jeg er inne i en dårlig periode nå. Men den skal jammen meg ikke få bli ennå dårligere!
Fredag gikk til sofavakt. Orka, klarte ingenting. Og det er utrolig slitsomt å være så sliten! Høres rart ut? Nei, det er ikke egentlig det. For som sagt så henger hode og kropp sammen, og når jeg da lå der, fikk tankekjøret et godt ta. Tankekjør er utmattende rett og slett!
Jeg bestemte meg allerede fredag kveld at lørdag skulle bli bedre! Jeg SKULLE ut å bevege meg samme hva! Og gjett hva!? Jeg sto opp, tok på treningstøy, spiste og gikk ut døra med ett mål. Gå så langt jeg orker. Få kroppen i bevegelse og få løst opp stive ømme sener og muskler. Jeg klarte til og med å øke til rask tempo OG småjogge bittelitt innimellom. En del stopp ble det til tøying underveis. Men jeg gjennomførte hele runden min på ca 5 km! Tok lengre tid å komme igjennom enn på lenge. Men klapp på skuldra!!
Fortsatt får jeg ofte høre at jeg er så heldig som klarer å trene!
Jeg blir så utrolig trist av å høre akkurat det!! Det handler så veldig lite om å være heldig! Alt handler om å VILLE og TØRRE! Å ville og tørre begynne et sted. Begynn med baby-steps! Gå til postkassa, parker bilen litt lenger unna inngangsdøra, gå en liten omvei, og gå trappa isteden for å ta heisen. Gå med løse armer,- 100 meter. For du skal tilbake også, og da blir det 200 m, økt tempo og avstand sakte men sikkert og TØY! Tøying er minst like viktig. For det er de korte stramme senene og musklene som gir smerte.
Tørr å utfordre deg litt. Tørr å bli andpusten. For når du blir andpusten tøyer du samtidig det som er stramt i brystryggen. Det er vinn vinn det!
Og vet du? Det ER sant at ved å bruke energi, så får man energi! Ja, det tar litt tid, som alt annet.
Kort oppsummert. Er litt dritt om dagen. Fibromyalgien er dritt om dagen. Er deilig med frisk høstluft, fine farger og sol. Jeg vinner! Om ikke alle dager.
