Trenger ikke dra på fjellet når man har så fine turmuligheter her i Maura! Riktignok ikke snaufjell, men topptur til Nipkollen 544 moh er en kjempefin tur selv nå med råtten snø. Jeg har tidligere bare gått opp der når det ikke har vært snø. Langt tyngre å gå på rotten snø enn bar bakke, men vi kom oss opp eldstedatter og jeg i strålende solskinn og 15 grader.
Må innrømme jeg ble mør i beina og dagens energi ble så godt som oppbrukt. Sånn er det bare, men om det var verdt det? Ja gjett om! Kjempefin tur og godt selskap klager jeg ikke på <3 Satser på flere turer opp dit bare resten av snøen smelter.
Vi møtte ikke så mange på turen i dag da. Det er nok både pga det fine været, og at det er påske og folk er bortreist.
Jeg er veldig spent på hvordan kroppen min har taklet denne turen i mårra. Regner med det går fint, men at jeg kjenner det litt i beina. Det er overkommelig med tanke på den turen og den Fibro-kroppen jeg har. Heldigvis er jeg forholdsvis grit trent og i grei form, så det blir ikke det store sjokket. Men terrenget er veldig annerledes enn jeg pleier å gå i. Og det var jo halve vitse da. Og deilig å gå i skogen og høre fuglene og stillheten. Det er terapi det!
Og terapi og avledning trengs når jeg grubler litt på hvordan det går med det inngrepet jeg skal ha i forbindelse med den veien jeg er på i BRCA1-land. Går litt energi på å tenke og irritere meg over at de nok en gang flyttet den timen jeg hadde fått den 10 juni, og at jeg ikke har fått en ny dato å forholde meg til. Samt og at det blir ennå mere venting! Føler jeg har brukt enormt mye tid på venting fra jeg startet på den reisen her i 2011. Og mange vil nok si jeg gir BRCA1 litt mye plass i livet mitt, men det er nokså vanskelig å la være. Tror mange er enig i meg der. Iallefall de som kanskje står i samme situasjon.
Hovedgrunnen til at jeg velger å bruke tid på dette er jo nettopp fordi jeg og mange andre opplever at både “folk flest” og helsevesenet bagatelliserer dette med BRCA. Og det er mange der ute som lever i uvisshet om at de kan ha gen-mutasjonen. Jeg ønsker å spille en rolle. Jeg ønsker å være med å gjøre veien for de som kommer etter meg litt enklere enn min vei har vært. Jeg ønsker at det blir opplyst og at flere kan vite at om de har opphopning(to eller flere i nær familie) av kreft i familien så kan det være stor fordel å ta en test. Ja, det kan være tungt å vite, og skummelt. Men jeg ville heller VITE og være forberedt, bli tett fulgt opp og få de tilbudene om forebyggende operasjoner enn å risikere å bli syk først. Med 87%(det varier noe i %) sjanse for å utvikle kreft er et høyt tall. Og belastningen på meg selv og ikke minst på familie og venner rundt VET jeg det er tyngre å bli syk av kreft, enn “bare” å vite. Jeg VET fordi jeg har hatt flere i nær familie med denne sykdommen, og noen har jeg dessverre mistet til den.
Derfor er det viktig å “rense” hodet og kroppen med en joggetur, gåtur eller topptur som i dag! Samlet et lass med lykkehormoner! Så får resten av dagen og kvelden nytes i sofa`n foran TV`n med god samvittighet!
