Nå har jeg vært stille noen dager. Og det er det flere årsaker til. Både at jeg blir nokk ikke å skrive her hver dag uansett. Men ting skjer. Sånn er det bare.
Jeg kan nevne det litt tragikomiske først…. For her på torsdag syntes jeg det var så kaldt og måtte til slutt kapitulere å fyre opp i ovnen. Jeg går ut i gangen og henter to store gode tykke vedkubber. I det jeg trår over dørterskelen til stua, sklir jeg og detter(egentlig var det vel spøkelset som spente bein på meg. Alltid greit å legge skylda på andre)! Kjører hånda inn i ett bord, vedkubbene fyker opp,- og selvfølgelig lander begge i hodet mitt… Det var møkkdritinnihelvetevondt! Fikk en skikkelig trøkk og skikkelig Donald-kul! (Bare å le! Så garantert urkomisk ut!) Har skjønt i ettertid at det ratt var en lett hjernerystelse. For selv om jeg sliter med søvn, pleier jeg absolutt ikke sove på dagen. iallfall ikke to ganger om dagen. Samt ubehagelig og vondt å se på pc`n og mobilen, som da gjør det vanskelig å blogge.
Jeg orker ikke like mye og er sliten og trøtt da jeg hver natt blir vekt av russen som dundrer igjennom byga vår, både to og tre runder. Såpass må man tåle blir det sagt… Javel. Men min helse tåler det ikke! Det er ikke enkelt å leve med smerter 24/7 fra før. Jeg sliter i perioder med dårlig søvn uten russebråk også. Det er nokså vanlig og står som en av de 200 symptomene på lista over Fibromyalgi-symptomer. De færreste har alle, jeg har ikke hørt om noe iallefall, men normalt å ha mange, og normalt at det kan variere. Så når jeg nå har blitt vekt hver natt, men noen få unntak siden 14 dager før påske, har jeg nådd min absolutte tålegrense!
Det er ikke det at jeg HATER alle russ. Men akkurat nå HATER jeg det bråket de steller istand HVER NATT! Ikke i natt!! Jeg håper og ønsker og ber til guder og vesner, Tor og Odin, vetter og troll og Zews, Poseidun, Budda osv om ro i natt!! 🙂 Jeg unner russen å ha det moro og skape minner. Det er bare viktig å huske at å ha det moro ikke nødvendigvis betyr å skape jævelskap for andre! Skader ikke å respektere at vi lever i et samfunn vi skal leve sammen i. Også etter russefeiringen er over. Og det er jammen bare 4 -5 dager igjen…. Håper jeg 😉
Jeg er avhengig av bevegelse, trening og masse tøying for at jeg skal være nesten normalt menneske i kropp og hode. Og når søvn blir forstyrret over så lang tid, -ja da orker jeg ikke! Jeg har overhodet ikke energi til å jogge meg en tur eller ta en treningsøkt. Og jo mindre jeg får trent,- jo mer smerter får jeg! En evig runddans som ikke er kjempe lett å snu.
Ikke bare for å holde “vondtene” i sjakk jeg er avhengig, eller har et sterkt behov for trening. Det hjelper meg også psykisk. Som jeg har nevnt tidligere har det vært noen tøffe år med depresjon, stress og angst. Jeg står på egne ben har gjort nå et år. Det er i perioder litt nesten skummelt. Spesielt når jeg blir sliten og “vondtene” tar tak og søvnen uteblir. Da er det lett å havne i gamle negative tanker og spor. Jeg veit jeg MÅ jobbe med tankene mine hele tiden. Og det er langt enklere når jeg får trene jevnlig. Trening gir jo som kjent lykkehormoner! Og de trenger jeg veldig NÅ!
Nok syting!! Verden kommer til å bestå og jeg kommer meg opp igjen! Livet er som en berg og dal-bane. Det går opp og ned. Og når jeg er nede, er jeg i læring, som nå. Selv om det kanskje er kjedelig, vondt og vanskelig, så er det i nedturene læringen er. Og før jeg vet ordet av det, er jeg på vei opp igjen. Herlig! Det er snart sommer!
Men jeg har en godnyhet jeg må dele før jeg gir meg! I forbindelse med BRCA1 og det inngrepet jeg har snakket om som har blitt utsatt og avlyst og.. ja… Jeg har fått en ny dato!! HURRA!! Grugler! Gleder meg til å få det overstått. Gruer meg til narkosen, oppvåkningen og smertene etterpå. Og det jeg gruer meg mest til er om/hvis timen blir utsatt igjen! Men det BLIR BRA!! Og det GÅR BRA! Kryss fingra for meg dere 🙂 <3
Håpet er lysegrønt!
