Fikk svar på korana-testen i dag, og den var negativ. Ikke at jeg trodde noe annet, da jeg har vært forsiktig med å ikke utsette meg for smitte særlig nå fra jeg fikk vite om timen for nesten tre uker siden. Så jeg er fit to go inn på Rikshospitalet i morgen.
PUH! Ble virkelig litt vel fort det her! Mindre enn tre uker fra de ringte og sa de hadde en time til meg. Urolig i både kroppen og hodet, og klarer ikke helt å lande, for tankene raser og jeg kjenner jeg gruer meg. Prøver holde fokus på andre ting, og avlede, men det er lettere sagt enn gjort akkurat nå.
Morgendagen vet jeg blir lang! Stå opp halv sju seinest, og reise hjemmefra seinest ti-over-halv-åtte, for å rekke timen på Riksen 09.30 og rekke kontrollen inn på sykehuset først.
Så blir dagen bestående av innsjekking på sykehuset, undersøkelser av kirurg, og leger, og mye venting!
Og siden sykehuset er i gult beredskap, får man ikke vase rundt ute og eller inne som man vil heller. Men jeg har med både telefon og bok, så skal nok gå greit tross alt.
Tirsdag blir det operasjon. Flytte protese fra under muskel til over. Visstnok litt større enn å bytte fra ekspandere til silikon, men mindre enn den første jeg hadde der de fjernet alt av vev, kjertler og fett.
Aner ikke hvor i rekka jeg er på tirsdag, om jeg er først i køen eller sist, men jeg håper og ber om at jeg ikke er sist. Så utrolig jævlig og stressende å vente så lenge. Sulten blir jeg og 😛 Er ikke god på å være sulten og faste…
Er ikke god på operasjoner heller! Men,- må bare håpe, krysse fingrene for at alt går bra og blir bra til slutt, selv om det blir noen nye tøffe uker. 6-8 uker der jeg ikke kan gjøre en dritt! Ikke engang strekke meg! Åsså jeg som er totalt avhengig av tøying og strekking! Men nå vet jeg at jeg ikke får lov å strekke armene, ikke løfte de over hodet, ikke ut til siden og ikke løfte mer enn 1 kg i 6-8 uker. Det er nokså hemmende!
Satser på jeg kommer meg greit og at jeg relativt raskt kan forsiktig begynne gå korte turer, så jeg ikke blir helt sofagris og inaktiv! Time will show!
Har fått så mange koselige hilsninger og lykkeønskninger, og folk som sier bare ring, eller si fra om jeg trenger hjelp. GOSH! Så herlig, takknemlig og ydmyk jeg blir, for ikke å snakke om emosjonell! Herlig godt å vite jeg har folk rundt meg som støtter meg og er der <3 En påminnelse på at jeg kanskje ikke er så alene som jeg tror/innbiller meg <3
Jeg skal prøve holde dere oppdatert etter hvert.
Jeg er så klar jeg får blitt! Jeg gruer meg som pokker! Men gleder meg til å få det overstått!
#Aldrigiopp
