Kjenner meg rastløs, lettere frustrert og stressa for oppmøtet på Hamar sykehus i mårra, med påfølgende operasjon tirsdag. Det meste av forberedelser er gjort. Huset vasket, senga skiftet på osv…. Har igjen å pakke en liten bag med toalettsaker og kanskje et skift.
Kroppen er i ulage da jeg har måtte kutte en medisin som kalles LDN(Lavdose Naltrekson) Minimum 5 dager før. Den gjør at mange av symptomene til Fibromyalgien dempes, så jeg fungerer langt bedre på den enn uten. Grunnen til at jeg må kutte den er at den blokkerer opiater. Og det er det i mange sterkere smertestillende man gjerne får etter en operasjon.
Det er fysisk utfordrende og slitsomt, men og ikke minst psykisk slitsomt og utfordrende! Er så lett å tenke negative tanker når jeg ikke har det helt bra og smertene raser og river i kroppen. Hjelper jo ikke å grue seg og heve skuldra opp til øra akkurat da… Stivner og blir vondt! Så hvorfor i all verden gjør jeg det her da!? Fettsuge for å putte fett i brystene,- isolere…? Åsså nå midt på sommeren da!
men jeg veit det er verdt det(tror/håper/ønsker inderlig sterkt iallfall) på sikt! Å ha dritvondt noen uker,- kontra mindre vondt senere og “resten av livet” veier opp! Tungt,- ja!!! Og det som er mest tungt er at jeg gjør dette alene. Som singel. Det har jeg vært hele denne veien med BRCA1 og forebyggende operasjonene. Jo, jeg har familie, og venner, og døtrene mine og foreldrene mine er uvurderlige og har vært hele veien. Men det er ikke det samme som å ha en partner ved siden av seg! Det gjør at jeg ofte føler meg ensom i prosessen. Vond og dritt følelse og et savn så klart.
Jeg gjør det her for meg!! For at jeg skal få det bedre på sikt. Bonusen er at det kanskje ser og kjennes både bedre og penere også til slutt. Kanskje vil det hjelpe på selvfølelsen også, og jeg finner en å dele det som kommer videre med.
Har mye tanker og uro, men ordene stopper opp på en måte også. Blir nesten litt “lamma” i huet samtidig som dert går på høygir. Merkelig greie, men sånn det føles nå. Utrolig energi-tyv!
Wish me luck 🙂
