Mandag! Ny dag, ny uke og nye muligheter!
Jeg liker mandager jeg.
Selv om kroppen verker og er støl fra lørdagens trening. Den hadde garantert vært hakket bedre om jeg hadde tatt meg tid til en tøye-økt i går. Men det gjorde jeg ikke så da får jeg velge hva jeg gjør med det i dag. Har kun meg selv å takke og skylde på, og det hjelper heller ingenting å bruke tid på å furte eller gruble over “hvorfor gjorde jeg ikke noe med det”? Det er bare bortkasta tid og energi. La det ligge! Spist er spist og gjort er gjort. Ingenting jeg gjør nå, kan forandre eller gi meg muligheten til å endre gårsdagen.
Men jeg kan gjøre noe med dagen i dag! Den ligger ubrukt foran meg og jeg kan bestemme hva jeg gjør ut av den. Såklart kan utenforstående ting og personer påvirke dagen! Som f.eks at jeg ønsker så inderlig at det snødde isteden for at det regner. Jeg kan velge å furte over regnet, eller la det ligge og tenke at dette har jeg ikke kontroll over, så la det ligge. Ikke bruke verdifull og unødig energi på noe jeg ikke kan gjøre noe med!
Når man i utgangspunktet har litt mindre energi å gå på enn andre friske mennesker, blir det ennå viktigere å “legge død” det jeg ikke kan styre eller kontrollere. Som været eller den timen jeg har hos plastisk kirurg på Hamar sykehus 4 desember for å høre om jeg får ett nytt forsøk på å transplantere fett fra mage til bryst.
Jeg har klart det ganske bra denne gangen. Selv om jeg kjenner jeg gruer meg og er forutintatt negativog tenker: “jeg får sikkert avslag”….. De dumme, teite tankene kommer, men jeg har klart i mye større grad å ignorere de enn før.
Jeg har tross alt fått innkalling til time, noe jeg garantert ikke hadde fått om de ikke var åpne for å vurdere meg. Og utfallet av timen kan jeg ikke vite før jeg har vært der.
Og skulle jeg mot formodning få avslag der, har jeg en annen mulighet på Rikshospitalet da jeg har fått brev om at jeg kan få time der på nyåret. Det gir håp. Og jeg kan bruke min “dyrebare” energi på viktigere ting enn å grue og /eller gruble på dette.
Hver minste ting vi gjør iløpet av en dag krever energi. Og når jeg har litt mindre energi å rutte med enn andre er det viktig å bruke den fornuftig.
Hva jeg velger og mener er fornuftig for meg! Ikke hva omverdenen mener er fornuftig! Det kan jeg ikke tillate meg å høre på da det blir altfor krevende og tar enormt mye energi på en negativ måte.
For meg er det viktig å trene, få bevegelse i kroppen og styrke den. Det tar energi fra meg, men det fyller meg også opp. Jeg får en sterkere kropp som tåler mer og under trening produseres det endorfiner som gir meg god energipåfyll. At andre mener jeg burde bruke denne energien på å jobbe, vet jeg ikke hvor mange ganger jeg har måttet høre! Eller “kan du jogge,- så kan du vel jobbe!!?” JA! Det er sårende og vondt å høre! Og det er lett å dømme og råde andre om hva en bør og skal gjøre. Men hva veit vel de!? De sitter ikke i min kropp og kjenner på det jeg kjenner eller føler og tenker det jeg gjør. De veit ikke hvor frustrerende det er å kjenne på den følelsen at jeg aldri har nok energi og aldri strekker til. De sitter ikke å kjenner på den følelsen av at jeg ikke er god nok eller gjør nok og er en belastning og snylter for samfunnet.
Joda. Jeg er blitt veldig mye bedre på å ikke høre etter på det og ikke gi disse tankene, ordene og følelsene mye plass. Men jammen er det vanskelig når det hver eneste dag kommer fram i media og på sosiale medier.
Og såklart blir disse tingene ennå tydeligere på dårlige dager. Det negative tiltrekker det negative, og det positive tiltrekker seg det positive. Så da er det vel bare å velge da!?? Eller er det ikke så enkelt? Jeg synes ikke det er så enkelt bestandig. Jeg må jobbe for å snu det til positivt. Jeg må bruke dyrebar energi på å komme ut av negative tanker og modus.
Lite energi, utmattelse eller fatigue.Mer utfordrende og krevende enn kroniske smerter! Og det kommer jo og som følge av kroniske smerter og dårlig søvn. Alt henger sammen. Det ene påvirker det andre.
Å ikke ha overskudd, energi nok til dagligdagse ting som andre tar for gitt er noe jeg er usikker på om jeg noen gang kommer til å “bli vandt til” og klare å akseptere fullt ut. Det er så ødeleggende på så mange områder og plan. Det tar så mange muligheter. Enkelte dager er det en kraftanstrengelse å gå på butikken. Andre dager kan jeg trene i 2 timer og føle jeg har mer å gå på etter det også. Å delta på sosiale tilstelninger, være med venner og familie. Alt krever energi og når jeg ikke har det overskuddet til å delta, er det lett å havne utenfor. Noe av de jeg har rundt meg skjønner dette og aksepterer det, heldigvis! For deter ustabile greier!
Og særlig når jeg har hatt en lang god periode der jeg har hatt mer overskudd, og fått til mer og orka mer over en litt lengre tid, så slår den til helt ut av det blå…. En skikkelig dårlig dag,- som slår meg helt ut. Noen ganger kun den ene dagen, andre ganger mange dager, noen ganger uker. Og jeg blir like overrasket og satt ut hver gang. Helt utrolig skulle en tru, men neida.
Så må jeg “nullstarte” meg igjen. Snu “trenden” og komme meg opp av det dårlige. IGJEN!
Ny start. Da er det godt å få en påminnelse fra venner, bekjente eller via en live-sending på FB av Elisabeth Gimsøy om dette med energier og hvordan styre og bruke den. At jeg er bra nok. At jeg er inne på riktig spor på veien min.
Livet er som haver. Rolige dønninger noen dager, -andre dager blikk stille, for så plytselig store krappe bølger i full storm. Uforutsigbart. Til en viss grad. For vi kan ane hva været blir i form av varsler, som vi og kan med livet. Om vi vet hva vi ser etter, og både ser og kjenner på tegnene, varslene.
<3 Selja<3