Har sovet litt dårlig i det siste, så jeg ba legen fornye resept på Vallergan. Vallergan er egentlig en gammel allergimedisin, men pga så store bivirkninger på trøtthet brukes den nå mer for søvn enn allergi. Som nevnt tidligere så går gjerne mangel på søvn og smerter hånd-i-hånd. Det ene trigger det andre. Det fungerer dårlig å skulle ha overskudd til trening og andre ting om jeg ikke får sovet skikkelig! Derfor var det greit å få noe å sove på igjen. En annen bivirkning på den her Vallerganen er hangover….. Jeg har sovet som en stein i natt. Kan ikke huske å ha drømt en gang. Det er ganske uvanlig for meg hehe.. Men å komme meg opp, å våkne…. GOSH så seigt og tungt!! La meg ikke seint og sovnet nokså fort. Sovet nesten 10 timer!!
På en måte er det godt å fo sovet skikkelig. Men å ligge så lenge gjør ikke godt for kroppen min :-/ Den blir stiv og vond. Så jeg bestemte jeg skal av gårde å trene og satse på at det setter igang blodomløpet og myker opp muskulatur og sener. Ikke godt når det verker i hele systemet. Men av erfaring veit jeg at trening/bevegelse hjelper som oftest.
Så jeg kom meg av gårde til EVO- Fitness. Møtte ei koselig dame som hadde lest litt på bloggen min, så vii ble sittende å snakke litt. Det er det som er så gull å trene på et treningssenter. Jeg møter så mye hyggelige folk.
Kom til slutt igang på tredemølla. Fortsatt tung i kroppen, og joda,- kjente muskler og sener protestere litt. Tenkte at dette er min kropp, og jeg bestemmer!! Jeg VIL!! Og det gikk!! Etter en først litt forsiktig start med oppvarming kunne jeg øke på og kroppen ble varm og verking og smerter slapp taket. Det endte med en got treningsøkt. Noe jeg hadde håpet, men ikke tok for gitt. Og det kjennes bedre! Ja det murrer fortsatt enkelte steder. Men ikke sånn det gjorde før jeg trente.
Målet mitt med treningen er jo ikke å “bygge kropp” Jeg skal hverken bli body-builder eller body-fitness. Jeg skal ha en sterk kropp som tåler mer og orker mer. Å ikke bli utslitt og vrengt av litt husarbeide, eller en utflukt av noe slag, enten det er en tur ut på byen eller shoppingrunde eller bare sosialt lag med venner.
I tillegg blir de skikkelig dårlige dagene litt litt mindre dårlige(ikke alltid), og en dårlig periode blir ikke fullt så lang og intens som tidligere. Og hva er vel bedre enn det!??
For meg betyr det enormt mye iallefall! Så målet mitt med treningen er som sagt en sterkere kropp med mindre knuter og “vondter”. En smidigere kropp og at det produseres masse fine lykkehormoner under trening. Og for meg som har slitt med depresjon over lang tid, veit viktigheten av disse endorfinene/lykkehormonene 🙂 For du trener minst like mye hjernen som kroppen!
Og en “frisk” hjerne,- iallefall nesten hehe… så blir jo det meste lettere! De automatiske negative tankene blir færre, takler motgang lettere og ser enklere løsninger istaden for hindringer. Det blir lettere å se ting fra en annen side/vinkel og det er enklere å tørre si ja til ting jeg egentlig har lyst til, men mange ganger tidligere sa nei til fordi jeg ble fort sliten og tom og fikk mye vondt. Alt henger sammen! Kroppen henger sammen. Derfor kan vi ikke skille hode og kropp!
Når jeg nevnte smidigere kropp betyr ikke det “ballettmyk/slangemenneske-myk”. Det betyr at jeg tøer minst 1/2 time etter trening. Det er enormt viktig å tøye og strekke ut muskulaturen og senene når man har Fibromyalgi. Med Fibromyalgi har man et overaktivt nervesystem. En “stram” muskel forteller hjernen at den er stram, men tolker det som smerte. Og om vi da ikke tøyer ut dette har kroppen en beskyttelsesmåte der den trekker sammen musklene ved smerte. Og hva skjer da? Jo ennå kortere muskler/sener,- og ennå mer vondt!
Derfor tøyer jeg hver dag!! (med noen ytterst få unntak/slurv #ingenerperfekt) Og har gjort i mange år. Ja, det er vondt i starten! Ja det tar tid! Men jeg lover med hånda på hjertet at det går over og at man da vil føle seg bedre!
Jeg veit det kjennes tungt og vanskelig og alt det der. Jeg veit og hvor lett det er å tenke og si: “Det gjør for vondt. Jeg orker ikke ha mer vondt enn jeg allerede har! Jeg har ikke tid. Jeg klarer ikke”…… Men alt det der er unnskyldninger! Dårlige unnskyldninger sådan! For ingenting kommer gratis.
Som bitteliten når vi lærte å gå. Hvor mange ganger falt vi ikke før vi mestra det!? Og når vi skulle lære å sykle!? Ennå mer brutal falling enn når vi skulle lære å gå iallefall. Med skrubbsår og blåmerker fra topp til tå. Så hvorfor er vi så redde nå som voksne!? Og hva er vi egentlig redde for? Og hva er vel noen få uker med økt smerte når det kan bli mange måneder/år med mindre smerter!??
#Aldrigiopp #Duersterkereenndutror
