I går fant jeg endelig energi nok til å komme meg ut døra og fikk gått meg en tur. Det var så utrolig godt, samtidig som det var litt vondt. Det er mye som “skrur seg til” og stivner i en fibro-kropp når man er inaktiv, stillesittende en uke. Det er smertefult å komme igang igjen og ofte vondere å løse opp knuter og stivhet enn når de setter seg. Jeg er ikke helt klar for EVO og den type trening riktig ennå, men bare det å få gått en tur i litt tempo er langt bedre og mer enn ingenting! Ett skritt av gangen!
Ikke minst er det godt å komme ut døra. Se noe annet enn veggene i huset. Frisk god høstluft og fortsatt er det noe igjen av de fine fargene ute.
Jeg har gjort det her mange ganger nå. Starta “på nytt” etter og i en dårlig periode. Fra å bruke måneder på å komme igang og over “kneika” til uker og dager Starter med korte og små mål. Gå på “stepper” 1 min av gangen 2 ganger daglig til å jogge 5 km. Sakte og forsiktig økning der det å lytte til kroppen er alfa og omega,- men ikke la den få bestemme!
Fibromyalgi er en kompleks kronisk sykdom med rundt 200 forskjellige symptomer. Ingen har alle, men felles for de fleste er grader av smerte.
For meg er det viktig å vite hva og hvorfor i det meste. Det gjelder også min egen helse og sykdom. Så det å søke informasjon og kunnskap er for meg like viktig som naturlig! Å vite hva og hvorfor ting gjør vondt og hva og hvordan jeg kan gjøre for å få det bedre!
Jeg vet at Fibromyalgi gir et overaktivt nervesystem. Som betyr at hjernen overtolker hva som egentlig er smerte. Den overtolker ømhet og ubehag som smerte. Det som da skjer er at kroppen automatisk trekker sammen muskulaturen for å beskytte seg mot smerten. Idiotisk? Ja, så absolutt! Men ingenting man kan styre faktisk. Det er kroppens beskyttelsesmekanisme som slår inn!
Og hva skjer da? Når muskler og sener trekker seg sammen?…. Jo det blir knuter! “Deilige” harde muskelknuter! Og får de “lov” å fortsette å stivne og trekke seg sammen blir muskelen kortere og kortere og mer knuter og smerter oppstår!
Derfor er det viktig med bevegelse, aktivitet, trening og ikke minst å tøye ut de korte musklene, og/eller forebygge at de blir korte og vonde! Og trening gir en sterkere kropp som igjen tåler mer,- som igjen gir mindre smerter og andre symptomer.
Ved trening og aktivitet produseres lykkehormoner(endorfiner), som hjelper hjernen til å gå i”færre hull”. Å tenke positive tanker blir lettere. Så det er mange fordeler med trening/aktivitet. Det viktige er å finne det som er riktig for nettopp deg!
Og jeg kan love at det er ikke lett når man starter med noe. Enten det er å “bare” gå, svømme eller starte på et treningsstudio eller hos fysioterapaut for den saks skyld. Det gjør vondt å løse opp stive muskler og knuter. Og det tar tid! Det vigtige er å tørre stå i det. Og jo mere du vet om sykdommen du har og hva og horfor og hvordan, jo lettere blir det å akseptere og fortsette. Lærte på Jeløy Kurbad at det tar kroppen ca 6 uker å komme over “startsperra/kneika”. Her testa det såpass mange ganger at for meg veit jeg det stemmer. Etter den tiden begynner kroppen å gå inn i en slags trenings/aktivitets-vane. Stivheten og de korte musklene begynner å gå tilbake til det mer normale og med det avtar smerter. Med mindre smerter sover man bedre,- og med mer søvn,- øker energien! Så det er stor gevinst i trening og/ eller aktivitet!
Du tenker kanskje at 6 uker er lang tid med økte smerter!? Jo, jeg skal innrømme det jeg også. Men sett i et større perspektiv og over lengre sikt. Er det da så lenge/mye? 6 uker kontra resten av livet!? Neida. Jeg sier ikke eller påstår ikke at en vil bli smertefri og i evig god peride. Men de de dårlige periodene kan bli langt færre og kortere, og ikke llike intense! Er ikke det verdt det da da!?
Men det starter med vilje!! Du må ville og tørre ta steget. Og du må ville og tørre stå i det! Ingen kan gjøre det for deg. Og det er deg det går ut over, men vit at du påvirker de andre rundt deg. På godt eller vondt! På godt om du velger å ta steget! På vondt om du ikke gjør det. Det er ikke gøy for familie og venner å se en visne bort. Ikke orke, ikke ha lyst,- som som oftest fører med seg nedstemthet og dårlig humør.
Fortjener ikke både du og dine nermeste at du har det bra!? At jeg har det bra smitter over på mine nærmeste. Det gir positivt begge veier, og det meste blir fort mye enklere i hverdagen da.
Er du akkurat i startfase, kanskje ikke engang fått en klar diagnose,- vil jeg på det sterkeste anbefale å søke rehabiliteringsopphold der du kan lære om sykdommen, kanskje få stilt en endelig diagnose om du ikke allerede har det. En treffer likesinnede, og lærer minst like mye om seg selv.
Det finnes mange forskjellige fine og gode steder å søke. Altså,- det er fastlegen din som må henvise/søke for deg. Felles for mange er at de strekker seg fra en til flere uker. Som nevnt over har jeg vært på Jeløy Kurbad. Der fikk jeg fire uker. Kan ikke få fullrost det stedet nok! Dyktige og hyggelige behandlere og personale. Det samme var når jeg for ett år tid siden var på Lillehammer Revmatismesykehus. Dyktige og hyggelige behandlere og personale. Der var tilbudet en liten uke. Søndag til fredag.
På begge steder fikk jeg mye ut av oppholdet. Jeg dro dit for å skaffe kunnskap og å lære. Kunnskap er makt pleier jeg å si.For når jeg vet hva, hvordan og hvorfor ting er og skjer og hva jeg kan gjøre har jeg litt litt mer kontroll og makt over egen hverdag og helse, selv om Fibromyalgi er nokså ukontrollerbar og ustabil. “Det man vet, har man godt av” sier de på en reklame. Det er jeg veldig enig i!
Men det kommer ikke gratis! Ingenting kommer gratis i livet! Enten det er å skaffe seg en jobb, få en legetime, finne en å dele livet med, skaffe seg kunnskap og informasjon,- eller ta tak i og endre livsstil, eller å bli ufør. Man blir ikke ufør ved et knips. Det er en lang og hard prosess. Kortere nå enn da jeg gikk igjennom det, men alikevel lang. Og ingenting å egentlig ønske seg før det er aller siste utvei.
Jeg skulle ønske jeg visste det jeg vet i dag, for 20 år siden!! Men sånn fungerer ikke livet. Man lærer mens man går. Og å bruke tid og energi på å angre eller ønske at skulle hett/kunne vært… Det er å kaste sårt trengt energi “ut av vinduet” ubrukt. Det tapper masse energi. På lik linje med den konstante dårlige samvittigheten mange har over alt og ingenting og naget/bitterheten. Det spiser oss opp! Det er det som bør “kastes ut av vinduet!” Påføring av lykkehormoner(endorfiner) derimot, hjelper å lette på alt dette. Men da må en bruke kroppen fysisk.
#Aldrigiopp
